TELFO meget kritisk til statlig støtteordning

Forslaget er fremmet i revidert statsbudsjett, og TELFO har i eget møte og i eget brev overfor Finanskomiteen påpekt at bevilgninger i denne størrelsesorden til kortsiktige tiltak, som ikke er tilstrekkelig faglig fundert, er feilslått energi- og miljøpolitikk. Dette er misbruk av skattebetalernes penger, fremholder adm. direktør Jostein Skree i TELFO. TELFO har overfor Finanskomiteen uttrykt at forslag til energisparing ikke bare må bli kosmetikk. Når kosmetikken i tillegg blir alt for dyr, er det på tide å rope et varsku, understreker adm. direktør Jostein Skree i TELFO. Det beløp som er foreslått er rundt halvparten av det årlige tilskuddet til energifondet som ENOVA forvalter. I revidert statsbudsjett er det dessuten forslått å kutte bevilgningene til energifondet som ENOVA forvalter med 20 millioner kroner, sier Skree. Tilskuddsordningen evner heller ikke å kvalitetssikre hvilke tiltak som får direkte støtte. Av de 50 421 søknadene som er kommet innen fristen 15. mars, er ca. 43 500 søknader om tilskudd til luft-til-luft varmepumper.. Kulde- og varmepumpeentreprenørenes landsforening (KELF), som er en av bransjeforeningene i TELFO, er meget skeptiske til ordningen. Grunnen er at salg av så mange varmepumper over kort tid tiltrekker useriøse bedrifter som ikke har tilstrekkelig kunnskap til å foreta en fagmessig forsvarlig installasjon av varmepumpene, slik at omdømmet til varmepumper generelt kan bli svekket. - Mange av tiltakene, som det allerede er gitt tilsagt om, er etter vår oppfatning ikke miljø- og energisparende. Det er tydelig at regjeringen, i dagens kraftkrise, svært gjerne ønsker å vise handlekraft. Men da er det viktig at tiltakene blir kvalitetssikret ,og ikke minst evaluert i samarbeid med Enova og de berørte bransjer. Det er ikke gjort så langt, fremholder Skree. TELFO har overfor Finanskomiteen foreslått at man burde opprette en egen garantiordning. - Mange energisparende tiltak, som i seg selv er svært gunstige rent økonomisk, blir ikke iverksatt grunnet manglende sikkerhet ved låneopptak. Disse er så gunstige at det ikke er behov for direkte statsstøtte, avslutter Jostein Skree, som også er bekymret over at direkte statsstøtte i stor grad vil virke konkurransevridende. Det er ikke riktig at man med statlige midler skal preferere enkelte teknologiske løsninger fremfor andre. Spesielt paradoksalt blir det når en rekke av de tiltakene som får statsstøtte, ut i fra en faglig vurdering, heller ikke bidrar vesentlig til økt energisparing.