SSB: Spår rentenedgang neste år

Etter en gradvis økning av styringsrenta fra 1,75 prosent i juli 2005 til dagens 5,75 prosent tror Statistisk sentralbyrå (SSB) at rentetoppen er nådd. Får makroøkonomene i SSB rett kan norske låntakere kan se fram til rentenedgang i 2009 og 2010. For to år fram i tid tror SSB at styringsrenta vil gå ned med ett prosentpoeng.

Rentenedgangen vil dels komme gjennom en gradvis reduksjon av rentepåslaget og dels ved at Norges Bank reduserer styringsrenta, tror SSB, som torsdag presenterte sine økonomiske prognoser for de neste fire åra.

Lavkonjunktur
SSB fastslår at omslaget i økonomien er kommet, og venter at svakere vekstimpulser fra utlandet, lavere råvarepriser og en sterkere krone vil bidra til fortsatt lav vekst i aktiviteten her i landet. Det ventes også at arbeidsledigheten vil stige noe, og om litt blir inflasjonen lavere, men forskningsleder Torbjørn Eika tror fortsatt det vil komme en myk landing i økonomien.

- Jeg tror vi går inn i verdens minste lavkonjunktur, sa han under presentasjonen torsdag.

For selv om utviklingen skulle bli svakere enn SSB har sett for seg, minner SSB om at norske myndigheter har et stort rom for økonomiske stimulanser, både innenfor finans- og pengepolitikken.
SSB tror at vi i 2010 og enda mer i 2011 på nytt vil være inne i en ny periode med økonomisk høykonjunktur.

Flere ledige
Nedgangen i arbeidsledigheten har stanset opp, og SSB tror at ledighetsbunnen er nådd. I tiden framover vil det bli økt arbeidsledighet, men SSB tror at flere deltidsstillinger og mindre arbeidsinnvandring kan redusere økningen.
Det er bygg- og anleggsbransjen som først vil merke omslaget, og SSB anslår at nesten 10.000 personer mister jobben de neste fire årene. Økte offentlige investeringer iblant annet infrastruktur fram til 2016 kan ifølge SSB være en måte å utnytte den ledige kapasiteten på.

SSB advarer likevel utbyggingsvillige politikere, og skriver at de kortsiktige effektene av vei- og kollektivutbygging er små, men på mellomlang sikt vil det føre til høyere rente, sterkere krone, høyere lønnsvekst og mindre industri.

 Dette skriver  Statistisk sentralbyrås i rapporten om konjunkturtendensene