Oset vannbehandlingsanlegg

Oset vannbehandlingsanlegg

Sted: Maridalen, Oslo
Prosjekttype: Vannbehandlingsanlegg i fjell
Prosjektkostnad: 725 millioner kroner – Kontraktssum 602 millioner kroner
Areal: To separate fjellhaller – lengde 150 m bredde 27 m. 500 m atkomst-forbindelsestunneler.
Byggherre: Oslo kommune Vann- og avløpsetaten
Entrerpenør: Konsortiet AF Skandinavia/ Krüger
Rådgivere: Prosjektering og bygging av el+VVS: Bravida Oil & Energy - Prosjektering «civil»: Norconsult - VVS-prosjektering: Erichsen & Horgen - Teknisk prosjektledelse og fagansvar for maskin- og byggeteknikk og VVS: Sweco - Fagansvar for driftskontroll/SRO og elektro: Cowi
Underentreprenører/leverandører: Epoxyarbeider/sandblåsing: Flowcrete Norway - Epoxyarbeider: Norsk Epoxy - El-montasje: YIT Building Systems - Betong: Unicon - Dryppsikring: Giertsen tunnel - Armeringsarbeider: Borg Armering - Maling: Buskerud Malerforretning - Muring: Murmester Rolf Holm - Svellebånd: de neef - Massetransport, pukk og grus: Gunnar Knutsen - Byggevarer: Optimera Proff - Rør: Ahlsell Norge 

Knappe fem år etter første salve i november 2003 overleveres Oset vannbehandlingsanlegg i Maridalen av Konsortiet AFS Krüger til Vann- og avløpsetaten i Oslo i løpet av august. Ferdigstillelsen og idriftsettelsen av anlegget har tatt litt lenger tid enn opprinnelig planlagt. Anlegget er Nord-Europas største i fjell.

I to av Norges største fjellhaller blir Maridalsvannet behandlet. Behandlingsprosessen består av Actiflo-prosessen (kjemisk felling og sedimentering). Deretter filtreres vannet gjennom filtre (bestående av Filtralite (leca og antrasittsand) som er ca. 1,5 m tykke før det rensede vannet til slutt UV-bestråles. Innen vannet sendes til rentvannsbassenget tilsettes CO2 (karbondioksyd) og kalk. Dette gjøres for at vannet skal få riktig surhetsgrad slik at tæringen på ledningsnettet skal bli mindre. Drikkevannet som nå leveres fra de to nye vannrenseanleggene har betydelig redusert farge og partikkelinnhold i forhold til vannet som ble levert fra det gamle vannrenseanlegget.

I drift
– Nå pågår siste del av uttestingen og det er full vannproduksjon i begge anleggene. Det søndre anlegget har levert på nettet siden før påske, og det nordre anlegget ble satt i drift i begynnelsen av juni. Begge anleggene leverer vann, men ikke maksimal kapasitet ut på nettet. Oslos forbruk på døgnbasis er rundt 240 000 kbm. Om natten er ikke Oslos forbruk mer enn 5-6000 kbm i timen, som i hovedsak leveres fra ett av de nye anleggene, forteller konsortieleder Terje Anti Nilsen i AF Anlegg.
Det er to identiske anlegg som hver er dimensjonert for i overkant av 8000 kbm i timen. Anlegget er dimensjonert for å levere totalt 390 000 kbm i døgnet. Det gamle renseanlegget hvor vannet ble kloret og filtrert blir helt stengt og skal bare stå som en reserve i tilfelle ett av de nye anleggene skulle stanse. Konsortiet har garantert for relativt mange timer drift på de nye anleggene i løpet av et år, så sannsynligheten for stans er ytterst minimal, opplyser Nilsen.

– Ferdigstillelsen av anlegget har dessverre blitt to-tre måneder forsinket i forhold til de opprinnelige planene. Det er mye utstyr og komponenter som skal prøves ut i et slikt teknisk komplisert anlegg, og den biten har vi kanskje undervurdert noe, sier han.

Norges største fjellhaller
Høsten 2003 gikk med til grovdesign av anlegget sammen med konsulentene for å bestemme omtrent hvor store fjellhallene skulle være. Sprengingen i dagen startet i november 2003, tunnelsprengingene på nyåret 2004 og selve hallene etter påske 2004. 2005 og mesteparten av 2006 har gått med til betongarbeider – bygging av kanaler og bassenger i to 150 meter lange haller, 27 meter bredde med en høyde på 16 meter. I visse partier er det sprengt ned ytterligere fire meter, slik at høyden enkelte steder er 20 meter.

– De to hallene ligger relativt tett, og vi mener selv at vi har klart å utnytte fjellets gode bæreevne maksimalt. Fjellet ble tettet underveis med systematisk forinjeksjon med sement. Det ligger to småvann ca 200 meter øst for anlegget, så vi vurderte muligheten for innlekkasje som relativt stor. Det var satt et maksimalt innlekkasjekrav på 100 liter per minutt, og vi har tettet fjellet så bra at det ligger på under 30 liter per minutt i innlekkasje. Vannstanden i småvannene ble målt etter hvert som vi sprengte, uten at vi har registrert at det har vært noen endringer som følge av byggingen av vannbehandlingsanlegget, presiserer Nilsen.

Tekniske installasjoner
I 2007 startet Bravida og Krüger for fullt med de tekniske installasjonene. Da har det i hovedsak vært mange rørleggere og elektrikere og folk som har montert prosessutstyr. Krüger har hatt ansvaret for installasjonene av alt prosessutstyret, mens Bravida har ansvaret for de tekniske hjelpesystemene; strømforsyning, reservekraftanlegg, belysning, belysning, samt ventilasjons- og avfuktingsanlegget.

– Vi har hatt mange utfordringer underveis i prosjektet. En av dem var å sprenge ut de nye hallene tett inntil det gamle vannrenseanlegget som skulle produsere vann uavbrutt. Ellers driver vi nå med de siste tilpasningene mellom de nye vannrenseanleggene og det eksisterende vannrenseanlegget, så det har vært full byggeaktivitet på anleggsplassen gjennom hele sommerferien. Jeg er virkelig imponert over dyktigheten og innsatsen til mine kollegaer, sier han.

HMS
Med i overkant av 850 000 arbeidstimer har det dessverre vært to fraværsskader. Totalt 11 fraværsdager på 5 år gir H-verdi på i underkant av 4. – Det kan vi ikke være fornøyd med, målet er jo at det ikke skal skje noe fravær som følge av skader på jobben, understreker Nilsen.

Opplæring
«Nøkkelen i døra-kontrakten» omfatter ansvaret for opplæring av Vann- og avløpsetatens driftspersonell underveis. 10-11 personer i VAV får nå opplæring parallelt med uttesting og innkjøring av anlegget. I det gamle administrasjonsbygget er det bygget et eget kontrollrom for å kunne styre vannbehandlingsprosessen. Det er også et kontrollrom inne i hvert av anleggene der man kan betjene anleggene hvis det er ønskelig. Man har også mulighet til logge seg på med en PC rundt omkring i anlegget for å justere delprosessene.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen


Flere prosjekter