Reglene for stortingspensjon er slik:
* Pensjon innvilges når representantens alder og tjenestetid på Stortinget til sammen overstiger 75 år.
* Da får ekspolitikeren 431.640 kroner i årlig pensjon (66 prosent av full lønn).
* I tillegg kan de ha «sporadisk inntekt». Pensjonen avkortes dersom denne inntekten overstiger stortingspensjonen.
* Det er den enkeltes ansvar å rapportere inn hva han eller hun tjener ved siden av pensjonen.
* Når representanten er over 65 år, kan han eller hun ha ubegrenset inntekt i tillegg til pensjonen, uten at pensjonen avkortes.
«Reglene for pensjonen til tidligere folkevalgte på Stortinget er enkle og ukompliserte. Her er det ikke rom for tolkning», skriver Dagsavisens politiske redaktør Arne Strand.
«Derfor er det knapt til å tro at disse politiske tungvekterne skal ha fått utbetalt for mye,» mener den rutinerte kommentatoren.
Reglene
Reglene for stortingspensjon er slik:
Pensjon innvilges når representantens alder og tjenestetid på Stortinget til sammen overstiger 75 år. Da får ekspolitikeren 431.640 kroner i årlig pensjon.
I tillegg kan de ha «sporadisk inntekt». Pensjonen avkortes dersom denne inntekten overstiger stortingspensjonen. Det er den enkeltes ansvar å rapportere inn hva han eller hun tjener ved siden av pensjonen.
Bøter vurderes
Dagsavisens Strand slår fast at hele systemet bygger på tillit:
«Vi kan ha å gjøre med et grovt tillitsbrudd. Stortinget er det eneste i Norge som vedtar sin egen pensjonsordning, og den er ekstremt lukrativ. Derfor er dette ekstra ille», skriver den politiske redaktøren for avisen som var først med nyheten om Riksrevisjonens rapport.
Strand slår fast at avisen hans har avdekket en skandale og at det må slås hardt ned på det som er skjedd; urettmessig utbetalte pensjoner må tilbakebetales og bøter må vurderes.
Likhet for loven
Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle skriver i en kommentar at det ikke holder å skylde på at de som har utbetalt pensjonene må ha et ansvar for at det blir riktig, slik Ap-veteran Thorbjørn Berntsen har anført.
«Når man har styrt landet i årevis, er det vanskelig å skjule seg bak villfarelse eller manglende oversikt,» mener Stanghelle.
Han slår videre fast at:
«De krav som stilles til landets minstepensjonister må i alle fall stortingsrepresentantene stille til seg selv - og etterleve».
Griseri
Finansavisens ansvarlig redaktør Trygve Hegnar er på lederplass mest opptatt av at selve pensjonsordningen for stortingsrepresentanter er svært lukrativ. Under overskriften «Pensjonsgriseri» beskriver han ordningen som «helt ekstrem».
Hegnar konkluderer med at «Stortinget kan ikke både ha landets beste pensjonsordning og landets slappeste kontroll».
Nådeløs
VG-kommentator Frithjof Jacobsen skriver at vi ser konturene av en politisk skandale.
Han skriver blant annet at praksis er nådeløs når vanlige folk enten misbruker trygd eller roter med skatt. Da spiller det ingen rolle om man har prøvd å lure systemet, eller om man har vært en rotekopp.
«Derfor har ekspolitikerne i denne saken et stort forklaringsproblem når de skal forsøke å overbevise folk om at de er uskyldige fordi de ikke mente å gjøre noe galt», slår Jacobsen fast.
Pinlig
Dagbladets kommentator Per Arne Kalbakk anfører at de seks kan ha handlet i god tro, men at det ikke holder å forsvare seg med at andre burde ha sagt fra.
«De som har laget det norske pensjonssystemet, burde være de første til å vite at de selv har ansvaret for å innberette sine inntekter», skriver Kalbakk.
Han slår fast at den dårlige kontrollen er «svært pinlig».