Gass på vei inn i oppvarmingen av norske hjem

Fram til for ca 5 år siden fantes det ikke boliger varmet av gass i Norge. Riktignok hadde mange anskaffet flyttbare gassovner, men disse utgjorde sjelden noen vesenlig del av oppvarmingen. Energigassene, propan (LPG) og naturgass, var i hovedsak forbeholdt industrien, håndverkere, storkjøkken og fritidsformål. På slutten av 90-tallet forandret dette seg. En av hovedforutsetningene var muligheten for å grave ned propantanker. Dette gjorde det vesentlig lettere å forsyne boligmarkedet med gass. En annen forutsetning var den økende bruken av vannbåren gulvvarme. Lavtemperert vann åpnet nemlig for bruk av små kondenserende gasskjeler, noe som ga en overlegen utnyttelse av energiinnholdet i gassen. I løpet av 2003 forventes det at ca 300 eneboliger, noen rekkehus og nærmere 2.000 leiligheter i Norge har installert gass fra tank, enten egen tank i hagen eller fra en sentral tank som forsyner flere boenheter. I leiligheter I leilighetene brukes gjerne gassen til koking, men mange har også en gasspeis for varme og hygge. Vanligvis snakker vi her om nye leilighetsprosjekter, planlagt for gass fra begynnelsen, men det finnes også flere eksempler på eksisterende blokker som har fått installert gass i ettertid. Fordelen ved gasspeiser (og gassovner) er at de ikke krever skorstein, et rør rett ut gjennom veggen er alt som skal til. Gassrøret fram til hver leilighet legges vanligvis utvendig. Gassen kommer fra en felles tank, oftest nedgravd. Dette gir en spennende mulighet for bruk av alternativ energi også for blokker uten skorstein og uten annen oppvarming enn elektrisitet. Med en gasspeis eller en gassovn kan strømforbruket reduseres vesentlig og kanskje kan man også få gass til koking på kjøkkenet. Gassovner kan man få fra kr 6-7.000, mens gasspeiser koster fra kr 15.000. Kostnadene ved å føre gassen fram til hver leilighet, er avhengig bl a av antallet leiligheter. I eneboliger Eneboliger har oftest nedgravd tank i hagen, men det finnes også boligfelt med rørnett for fordeling av gass. Gassen er vanligvis propan, men i Haugesundsområdet og etterhvert også i Stavangerområdet, ser vi at også naturgass er i økende bruk, da alltid i rør. I eneboliger med gass vil vi i de fleste tilfeller finne vannbåren gulvvarme, hvor vannet varmes i en liten gasskjel som ikke er større enn at den kan henge på veggen. Kjelen krever ikke eget fyrrom og heller ingen skorstein. På grunn av den lave temperaturen på vannet ved gulvvarme, brukes oftest såkalte kondenserende gasskjeler. Disse utnytter så godt som all energien i gassen, også ved lav belastning, noe som bidrar til den gode totaløkonomien ved denne oppvarmingsmetoden. Har man først installert gass i huset, vil de fleste også velge å koke med gass. Kokeløsninger for gass koster fra et par tusenlapper for en enkel koketopp til over kr 100.000 for de store semi-profesjonelle komfyrene. Og hvorfor ikke velge en gasspeis eller to? Dyrere i bruk enn selvhugget ved, men likevel oppnår man en akseptabel kWh-pris når man bruker gass fra tank. Og grillen på terrassen kan gjerne koples til samme gassystem. Kostnadene ved å velge gass til oppvarming sammenlignes ofte med prisen for en varmepumpeløsning (med borehull), men faller oftest noe rimeligere. Holder man prisen for den vannbårne varmen utenom, vil man med en tank i hagen snakke om en kostnad i området 50-60.000. KWh-prisen blir derimot endel høyere enn ved bruk av en vann/vann varmepumpe, fra ca 50 øre/kWh og oppover. Muligheten for gass på kjøkken og i peis gjør likevel at stadig flere nå velger gass. En skal være klar over at en stor del av gassprisen dekker transport og levering med tankbil, og varierer derfor mye avhengig av geografi og kundetetthet.