Staten må bevilge mer

- For å få fart på veibyggingen i Norge må det ekstra milliarder til, uansett om de skaffes gjennom bompenger, lån, såkalt prosjektfinansiering eller offentlig-privat samarbeid.

Bare dager før regjeringen legger siste hånd på statsbudsjettet for 2009, er budskapet fra utbyggingssjef Lars Aksnes i Statens vegvesen ikke til å misforstå. Men beslutningen er av politisk karakter.

Onsdag og torsdag samler statsminister Jens Stoltenberg (Ap) hele regjeringen på toppen av høyblokken for å plukke ut sakene som de rødgrønne skal vinne valget på.

I inneværende år økte bevilgningene med to milliarder kroner til vei og jernbane, og det er aldri blitt brukt mer på samferdsel. Men forventningene om ytterligere styrking neste år er skyhøye. Veibygging er blitt et hovedtema i løpet av sommeren og kan, sammen med sykehusene, bli regjeringens svøpe.

Vedlikehold
- Det er ikke alle steder storstilte nybyggingsprosjekter er løsningen. Minst like viktig er vedlikehold og oppgradering av de 27.000 kilometer med riksveinett i Norge, sier Aksnes til NTB.

Litt bredere veier, bedre lys, modernisert merking og nye sykkelstier. Dette er noen av dagens krav til en riksvei.

De såkalte stamveiene i Norge utgjør 8.500 kilometer av riksveinettet. Halvparten av all trafikk går på disse Europa-veiene. Her skjer også de fleste ulykkene. For å få dem opp på et moderne, forsvarlig nivå, anslo veivesenet i 2006 at det trengtes 230 milliarder kroner. Da ville oppgraderingen ta 30 år, og ikke 50-60 slik den forrige nasjonale transportplanen (NTP) la opp til.
Nå skal det vedtas en revidert NTP til våren, og Statens vegvesen mener bevilgningene til vedlikehold må økes med 30 prosent. Aksnes vil ikke tallfeste summen nøyaktig, men opplyser at det i 2008 blir brukt 11,5 milliarder til sammen på nybygging.

Etterslep
- En relativt liten andel av stamveinettet har brukbar standard. Men det er mye ugjort. Dette ser flere og flere rundt om i landet, og det er stort engasjement i fylker og kommuner. Mange års etterslep og manglende vedlikehold viser seg, sier Aksnes.

Han konstaterer imidlertid at gapet mellom det som trengs, og det som bevilges, blir stadig større. Nye regler om sikkerhet og merking og en sterk kostnadsøkning spiser opp økningen i budsjettene.

Vegvesenet er innstilt på å prøve typer alle finansiering, det være seg bompenger, som ifølge Aksnes fungerer bra, låneopptak og såkalt OPS, offentlig-privat samarbeid.

Dette resepten er brukt på stamveistrekningen mellom Grimstad og Kristiansand med godt utfall, til tross for at utbygger har fått økonomiske problemer som følge av dårlig kostnadsplanlegging. Modellen med å sette bort hele prosjektet til et utenlandsk selskap, og deretter betale leie i 25 år med påfølgende overdragelse, har gitt god vei på kort tid, men har i sum neppe gjort arbeidet billigere.

- Dette har vært prøvd både i Sør-Trøndelag og Vest-Agder tidligere og er en modell som kan brukes mange steder i landet, sier Aksnes.