Les Byggeindustrien digitalt- Det obligatoriske utdanningssystemet ser ikke ut til å være kostnadseffektivt etter internasjonale standarder, heter det i en ny rapport som Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling offentliggjorde onsdag.
Ifølge OECD er det både mulig og nødvendig å få mer ut av pengene som investeres i skolen. Ikke noe OECD-land bruker like mange penger per elev som Norge.
- Flere elever i hver klasse og større skoler kan frigjøre midler som kan brukes til å øke kvaliteten på utdanningen, mener OECD, som også tar til orde for skjerpede krav til lærerutdanning og økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere.
- Slappe krav
Ifølge OECD er de svake resultatene norske elever noterer seg i internasjonale undersøkelser en grunn til bekymring. Organisasjonen kritiserer også bruken av ineffektive «eksperimentelle undervisningsmetoder» og mener det stilles for slappe krav til norske elever.
- OECD foreskriver mer Høyre-politikk og mindre SV-politikk. Blant annet tar rapporten til orde for offentliggjøring av skoleresultater, noe SV ikke ønsker. Vi har lenge sagt at norske elever har for lite læringsutbytte og at lærernes kompetanse må bedres, sier Ine Marie Eriksen Søreide (H) til NTB.
Hun mener det er et talende faktum at norske elever leser dårligere enn de gjorde for noen år siden, samtidig som selvbildet er bedre enn det var.
- Elevene tror de er flinkere til å lese enn de i realiteten er. Det viser at det ikke stilles strenge nok krav til dem, sier hun.
Ap-nestleder Helga Pedersen mener på sin side rapporten viser at regjeringen har tatt riktige grep.
- Ved å utvide skoledagen, bedre lærerutdanningen og sikre systematisk oppfølging av elevene vil den norske skolen bli enda bedre, sier hun.
Måler ikke alt
Statssekretær Lisbeth Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet mener de internasjonale undersøkelsene ikke fanger opp alt det positive ved norsk skole.
- Det er et problem at vi ikke oppnår gode nok resultater, men alt kommer ikke fram i disse undersøkelsene. Blant annet er norske elever selvstendige og kreative og gode på entreprenørskap. Her har andre OECD-land noe å lære av oss, mener hun.
- Nå må det bli slutt på at politikere bagatelliserer situasjonen og i stedet velger å fortelle om alt de mener er bra som ikke kan telles og rapporteres, sier Sigrun Vågeng, direktør for arbeidslivsområdet i NHO.
Hun mener utfordringene fra OECD må tas på alvor og ber om en nasjonal dugnad for økt kvalitet i skolen.
Skeptiske lærere
Økt differensiering av lærerlønninger er et annet av OECDs forslag. Leder Helga Hjetland i Utdanningsforbundet er skeptisk.
- Vi har differensiert avlønning allerede i dag. Lærerens lønn varierer med ansiennitet, oppgaver og utdanning. En resultatlønn basert på for eksempel elevenes karakterer vil vi advare sterkt mot. Ingen andre land har innført et slikt system, selv om det er under utprøving i Storbritannia, sier hun.
Hjetland mener rådet om større klasser og skoler framstår som noe underlig, all den tid en OECD-rapport fra 2006 berømmer det norske systemet.
- Denne rapporten har et ensidig perspektiv på økonomi som vi mener er feil å anlegge når skolens framtid skal diskuteres.
- Nøkkelord
- Bygg