Mer plast til materialgjenvinning

Materialgjenvinningstallene for årets tre første kvartaler viser nå 20% mot 19% i tilsvarende periode i fjor. Prognoser utarbeidet av Plastretur, tilsier at ca 22% av den plastemballasjen som kildesorteres i Norge i år, vil bli til råstoff for nye plastprodukter. Hittil i år har 57% av plasten gått til energiutnyttelse. I tillegg til plastemballasje som er kildesortert regnes også en andel av blandet, usortert avfall fra husholdningene inn i dette tallet. Nytt i år er det at det foreligger tall for EPS (isopor).Hittil i år er det blitt samlet inn ca. 1.100 tonn, hvorav 700 tonn allerede er materialgjenvunnet.

Dette viser at stadig mer av plastemballasjen som samles inn i Norge, gjenvinnes til råstoff for nye produkter. Det vil si at stadig mer av plastemballasjen som samles inn, blir til nye produkter som for eksempel bæreposer, avfallssekker, plastpaller, plastdeksler, støyskjermer og plaststoler. Peter Sundt, administrerende direktør i Plastretur understreker at det å øke materialgjenvinningsandelen er hovedmålet til Plastretur. Det betyr at ressursene utnyttes bedre, siden vi da slipper å bruke ny olje hver gang det skal fremstilles et nytt plastprodukt, sier Sundt. Dermed unngår vi også en rekke CO2 utslipp i forbindelse med utvinning og raffinering av olje. Og siden det går med 2 kg olje for hver ny kilo plast som produseres, så er det ingen tvil om at det å gjenvinne plast, er bra både for miljøet og samfunnet. Noe som er helt i tråd med norsk klima- og avfallspolitikk, avslutter Sundt. Fylkene Oslo og Akershus kildesorterte mest plastemballasje med 2013 tonn, mens Hordaland (1828 tonn) og Hedmark (1640 tonn) befinner seg på henholdsvis annen- og tredjeplass. Men når det gjelder mengde plastemballasje målt per innbygger kommer Oslo langt ned på listen. Da er det Hedmark, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal som ligger på topp. Hedmark har så langt i år levert 8,8 kilo plast per innbygger, mens Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal har levert henholdsvis, 8 og 5,4 kilo plast. I gjennomsnitt har hver av oss levert 3,6 kilo plast til gjenvinning i løpet av de tre første kvartalene. Når det gjelder de enkelte markedene Plastretur arbeider mot, næringsliv, husholdninger fiskeoppdrett og landbruk så er fordelingen slik: Innen næringsliv er det Oslo/Akershus som er best på å levere kildesortert plast til gjenvinning, med Hedmark og Østfold på de neste plassene. På husholdning er det Sør-Trøndelag som leverer mest med Møre og Romsdal og Hedmark henholdsvis annen- og tredjeplass. Når det gjelder plast fra landbruket så toppes denne listen av Oppland foran Nord-Trøndelag og Rogaland. Ikke overraskende så domineres fiskeoppdrettsnæringen av kystfylker med Hordaland på topp, foran Møre og Romsdal og Nordland. Av den plasten som i dag kildesorteres og leveres til gjenvinning kommer ca 50% fra næringslivet, 17% fra landbruket, 16% fra fiskeoppdrettsnæringen og 15 % fra husholdningene. Bilde av Peter Sundt (trykkbar kvalitet) kan lastes ned fra http://www.plastretur.no/petersundt1-600.jpg Det brukes årlig nærmere 100.000 tonn plastemballasje i Norge. Med bakgrunn i EØS-avtalen har næringslivet i en avtale med Miljøverndepartementet forpliktet seg til å gjenvinne 80 % av plastemballasjen (30 % material- og 50 % energigjenvinning). Plastretur AS, materialselskapet for plast, er ansvarlig for å utvikle og organisere innsamling og gjenvinning for å nå målene i avtalen. Returordningene finansieres gjennom et vederlag som betales av bedrifter som bruker plastemballasje. I 2000 ble 73 % gjenvunnet (19 % til nye plastprodukter og 54 % til energi).