– Jeg mener skattene må bli høyere dersom tunge områder som helse, undervisning og omsorg fortsatt skal være en offentlig oppgave, sier Rolf Jens Brunstad, som er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), til NRK.

I fremtiden får Norge langt flere pensjonister, men det blir færre til å betale utgiftene.

– Og jo rikere vi blir, jo mer ønsker vi av velferdstjenester. Når levestandarden øker, vil vi at tilgangen til velferdsgodene og kvaliteten på dem øker enda litt mer enn levestandarden, sier Brunstad.

Ikke høyt skattenivå
– Så lenge vi har et samfunn hvor inntektsulikhetene er veldig små, så betyr høy velstand at lønningene går opp. Dermed blir det dyrere og ikke billigere å produsere velferdstjenestene. Da må en stigende andel av inntekten inn i offentlig sektor, mener Brunstad.

Samfunnsøkonomene er forsiktige med å tallfeste skatteøkningen de mener er nødvendig.

– Men Norge har ikke et skattenivå som er spesielt høyt sammenlignet med andre land i Nord-Europa. Faktisk er skattenivået lavere nå i Norge enn det var for et par tiår siden. Så jeg ser ikke at det skal være et problem med å øke skattenivået som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) med noen prosentenheter, sier professor Vidar Christiansen ved Universitetet i Oslo.

Oljen ingen redning
– Nivået i Norge ligger mellom 40 og 45 prosent. I Sverige ligger det på 50 og vel så det. Så å gå et stykke mot svensk nivå, kan jeg ikke se er noe problem. Sverige fungerer jo bra med det skattenivået landet har i dag, sier han.

Oljepengene kan heller ikke redde oss, mener de lærde.

– Det vi kan gjøre med Oljefondet, er å importere arbeidskraft eller vi kan kutte ned på våre konkurranseutsatte næringer og overføre arbeidskraft til velferdsproduksjonen, sier Steinar Strøm.