Mangel på folk kan bli kritisk

- Nærheten til olje- og gassutbygginger for 150 milliarder kroner de kommende årene kan bli vanskelig å utnytte for Finnmark. Mangelen på arbeidskraft kan bli kritisk, og det vil bli vanskelig å få fatt i kvalifiserte russere.

Det spår bedriftsutviklingsselskapet Bedriftskompetanse i en rapport som presenteres i Kirkenes fredag. I rapporten gjennomgås muligheter og utfordringer for lokal industri og leverandører til et mulig andre trinn (Tog II) på Snøhvit og første utbyggingstrinn Stockmanutbyggingen på russisk side i Barentshavet.

Dramatiske konsekvenser
Disse to prosjektene vil sammen med den planlagte utbyggingen av oljefeltet Goliat utenfor kysten av Vest-Finnmark kunne føre til investeringer på rundt 150 milliarder kroner de kommende årene. I rapporten pekes det på at mangelen på kvalifisert arbeidskraft allerede i dag er et hinder for at små og mellomstore bedrifter i Finnmark kan ekspandere og være med i petroleumseventyret.
«I forhold til realisering av nye, større industri- og næringsprosjekt i Finnmark er dette en situasjon som kan gi dramatiske konsekvenser», heter det i rapporten.

Hard konkurranse
Til nå har nærheten til Russland blitt sett som en god mulighet for å lokke kvalifiserte russere til godt betalte jobber i Norge. Men i Murmansk og Arkhangelsk er arbeidsmarkedet enda strammere enn på norsk side. Her lokker dessuten bedre betalte jobber i St. Petersburg og Moskva. Rundt hovedstaden skal det ikke være mulig å oppdrive en anleggsmaskin i en radius av 750 kilometer de kommende årene.

I et Russland som de siste ti årene opplevd en årlig økonomisk vekst på 7-10 prosent har fylkesadministrasjonen i Murmansk gjort et mislykket forsøk på å importere 5000 arbeidere fra Kina til byggeprosjekter i Murmansk og Novaja Semlja. Guvernør Jurij Jevdokimov har overfor daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen i februar i år gjort det klart at det for russerne er mer interessant å invitere nordmenn til å delta i byggeprosjekt i Murmansk.

Like gode betingelser
De siste 15 årene har det vært en yndet øvelse fra norsk side å karakterisere den norsk-russiske grensen i nord som den grensen i verden der forskjellene i inntekter og levekår er størst. Rapporten fra Bedriftskompetanse sier imidlertid at «mange profesjoner innenfor privat sektor i Russland i dag har et lønnsnivå som relativt sett kan konkurrere med Norge».

Som et eksempel vises det i rapporten til at Kimek Offshore i Kirkenes i fjor stanset et kvalifiseringsprogram som over flere år har gitt verftsbedriften tilgang på russiske sveisere. Årsaken var at det siste kullet valgte å bli i Russland da de fikk konkurransedyktige betingelser ved et verft i Severodinsk utenfor Arkhangelsk.

I rapporten som er laget på oppdrag av Finnmark fylke, Barentssekretariatet, og Innovasjon Norge, anbefaler Bedriftskompetanse å satse på opplæringstiltak i fylket. Finland, Polen og Baltikum er både i Finnmark og resten av landet mulige kilder for arbeidsinnvandring. Men også her vil konkurransen, ikke minst fra Russland hardne til. Dermed framstår India, Kina, Sørøst-Asia, men også afrikanske land som muligheter som bør vurderes, heter det i rapporten.

Fakta om Stockman og Snøhvit Tog II

* Dersom det blir gjort flere drivverdige funn av gass i nærheten av Hammerfest, har StatoilHydro planene klare for et andre byggetrinn på Snøhvit. Utbyggingen av et såkalt Tog II på Snøhvit vil i så fall bety investeringer på 25-30 milliarder kroner. Bygging er ikke besluttet, men kan komme i gang fra 2010/2011.

* 560 kilometer utenfor Kolakysten skal verdens største påviste gassfelt til havs - Stockmanfeltet - bygges ut. StatoilHydro er sammen med franske Total utenlandske medeiere i selskapet som skal bygge ut Stockmanfeltet.

*Utbyggingen av Stockman skal skje i tre trinn. Første byggetrinn av en plattform til havs, rørgassledning til land og LNG-anlegg på land er kostnadsberegnet til 90-110 milliarder kroner.

* I tillegg har det italienske oljeselskapet Eni planer om å bygge ut oljefeltet Goliat utenfor Hammerfest. Dette kan bety investeringer på 25 milliarder kroner og ytterligere 10 milliarder kroner dersom oljen føres til land. Eni ønsker en løsning som ikke betyr ilandføring av oljen.

(Kilde: Stockman og Snøhvit Tog II, rapport fra Bedriftskompetanse)