Nye hovedtall for norsk økonomi og statsbudsjettet

Etter dette har det kommet nye tall for skatteinngangen i 2002 og 2003 som innebærer at inntektsanslaget for skatter og avgifter i 2003 må justeres ned, samtidig som dagpengeutbetalingene blir høyere enn anslått. Regjeringens forslag til revisjon av budsjettet for 2003 innebærer at en ikke dekker inn anslagsendringer knyttet til skatteinntekter og dagpengeutbetalinger, og slik at nivået på det strukturelle underskuddet er uendret fra 2002 til 2003. Regjeringen legger opp til følgende hovedlinjer for revisjonen av budsjettet for 2003: Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 37,6 milliarder kroner. Dette er en økning på 6,9 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett og 13,4 milliarder kroner over forventet realavkastning av Statens petroleumsfond. En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på nær null, etter en vekst på vel 3¼ prosent i 2002. I Nasjonalbudsjettet 2003 ble den reelle utgiftsveksten anslått til om lag ½ prosent. Nedjusteringen av anslaget for utgiftsveksten for 2003 må ses i sammenheng med at utgiftsnivået i 2002 ble høyere enn tidligere anslått. Endringer i skatte- og avgiftsreglene som reduserer bokførte skatter og avgifter med om lag 140 millioner kroner i 2003, mens påløpte skatter og avgifter øker med om lag 340 millioner kroner. De samlede skatte- og avgiftslettelsene i 2003, dvs. summen av endringer som allerede er vedtatt og de forslagene som nå legges fram, er knapt 8,6 milliarder kroner påløpt og knapt 11,8 milliarder kroner bokført, eksklusive endringer i barnetrygden. En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2002 til 2003 som kan anslås til om lag 2 prosent, eller om lag 4 milliarder kroner. Veksten er regnet med utgangspunkt i foreløpige regnskapstall for 2002, der skatteinntektene er 2 milliarder kroner lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2003. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke med knapt 0,9 prosent, eller om lag 1,3 milliarder kroner. Budsjettpolitikken kan karakteriseres som tilnærmet konjunkturnøytral og godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, er om lag uendret fra 2002 til 2003. Dette innebærer at anslagsendringer på til sammen 6,9 milliarder kroner ikke dekkes inn. Av dette utgjør anslagsendringer knyttet til skatter, avgifter og dagpenger knapt 6,2 milliarder kroner. Resten om lag 750 millioner kroner svarer om lag til endringen i netto renteutgifter på statsgjelden. Inndekning av anslagsendringene knyttet til blant annet skatteinntekter og dagpengeutbetalinger ville ha medført en kraftig innstramming i finanspolitikken. Dette ville vært spesielt uheldig i en situasjon der arbeidsledigheten øker markert. På den annen side må finanspolitikken gi rom for ytterligere lettelser i pengepolitikken. Skal vi sikre langsiktig balanse i norsk økonomi og unngå en kostnadsbestemt og mer langvarig økning i arbeidsledigheten, må kostnadsveksten bli mer på linje med utviklingen hos våre handelspartnere. I tillegg må kronekursen vende tilbake til et nivå som sikrer en langsiktig balansert utvikling i norsk økonomi. Potensialet for lavere rente og svakere kronekurs er fortsatt betydelig. De nye anslagene for Petroleumsfondet og det strukturelle underskuddet understreker at handlingsregelen ikke kan anvendes mekanisk. Siktemålet med handlingsregelen er å sørge for en jevn innfasing av statens inntekter fra petroleumsvirksomheten, slik Regjeringen også la opp til i Nasjonalbudsjettet 2003. Regjeringens forslag til revisjon av budsjettet for 2003 og anslagene i Revidert budsjett 2003 innebærer at det vil ta lenger tid enn tidligere lagt til grunn før en er tilbake til en bruk av oljeinntekter som samsvarer med forventet avkastning av Petroleumsfondet. Nøkkeltall for norsk økonomi Fortsatt svak vekst internasjonalt Veksten i internasjonal økonomi i inneværende år ser ut til å bli mer moderat enn tidligere regnet med. Arbeidsledigheten øker i mange land. Svake økonomiske utsikter gjenspeiles i historisk sett svært lave renter både i USA, Europa og Japan. Veksten ventes å ta seg noe opp i andre halvår i år og inn i 2004, men usikkerheten er betydelig. Lav vekst i norsk økonomi Også norsk økonomi har utviklet seg svakere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2003. Redusert kostnadsmessig konkurranseevne har bidratt til tap av markedsandeler både hjemme og ute. Nedgang i investeringene i fastlandsøkonomien gjennom fjoråret har i tillegg påvirket bygge- og anleggsnæringen negativt. Det er fortsatt privat forbruk som bidrar sterkest til veksten i norsk økonomi. I tillegg anslås oljeinvesteringene å øke fra 2002 til 2003. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 0,7 prosent i 2003 og 1,9 prosent i 2004. For inneværende år er dette en nedjustering av veksten på vel 1 prosentpoeng siden Nasjonalbudsjettet 2003, hvorav redusert produksjon av elektrisitet forklarer ¼ prosentpoeng. Arbeidsmarkedet Den relativt lave veksten i norsk økonomi de siste årene har bidratt til svakere utvikling i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen falt med om lag 15 000 personer gjennom fjoråret. Den registrerte arbeidsledigheten har økt markert. På årsbasis anslås arbeidsledigheten (AKU) å øke fra 3,9 prosent i 2002 til 4,4 prosent i år, for så å stabiliseres på 4½ prosent neste år. Lønnsvekst og prisstigning Lønnsveksten i 2003 ligger an til å avta markert i forhold til fjoråret, til tross for store overheng inn i 2003. Forut for årets lønnsoppgjør ble partene i arbeidslivet enig om at det kun skulle gis moderate tillegg i årets lønnsoppgjør. På bakgrunn av resultatene av lønnsoppgjørene som er gjennomført, anslås årslønnsveksten fra 2002 til 2003 for alle grupper nå til om lag 4½ prosent, ned fra 5,7 prosent i 2002. Anslaget er ½ prosentpoeng lavere enn til Nasjonalbudsjettet 2003. Lønnsveksten anslås å avta ytterligere i 2004, til 4¼ prosent Det anslås nå en vekst i konsumprisene (KPI) på 2¾ prosent fra 2002 til 2003. Det er særlig elektrisitetsprisene som trekker prisveksten opp. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) anslås prisstigningen til 1¾ prosent i år. Den lave veksten i KPI-JAE må ses i sammenheng med sterk krone og lav prisvekst på importerte varer. Oljepriser og utenriksøkonomi Oljeprisen har hittil i år i gjennomsnitt vært 209 kroner pr. fat, mot 220 kroner pr. fat for fjoråret sett under ett. Oljeprisen lå godt over 30 USD pr. fat fram til noen dager før krigsutbruddet i Irak. Deretter falt oljeprisen markert, og har den siste tiden ligget mellom 23 USD og 25 USD pr. fat, eller 165 og 180 kroner. Det anslås nå en gjennomsnittlig oljepris på 190 kroner pr. fat i år og 170 kroner i 2004. Anslaget for inneværende år er justert opp med 10 kroner siden Nasjonalbudsjettet 2003. Driftsregnskapet overfor utlandet viste et overskudd på 211 milliarder kroner i 2002. I 2003 ventes det et overskudd på driftsregnskapet overfor utlandet på 204 milliarder kroner, tilsvarende 13 prosent av BNP. Norges nettofordringer overfor utlandet var ved utgangen av fjoråret 750 milliarder kroner, svarende til 49,5 prosent av BNP.