Klimaforskerne har folket bak seg

I en spørreundersøkelse Sentio har utført for NTB, er deltakerne bedt om å plassere seg selv på en skala fra 1 til 10 hvor 1 er «helt uenig» og 10 er «helt enig» i påstanden «Klimaendringene er i hovedsak menneskeskapte».
Nærmere to av tre spurte plasserer seg selv i den øverste halvdelen av skalaen, og 22 prosent sier de er «helt enig» i at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte.

Klimaforskere NTB har vært i kontakt med, sier det er gledelig at såpass mange har tatt til seg budskapet fra FNs klimapanel (IPCC).
- Dette er gode nyheter. Det viser at det har sunket inn i befolkningen at mennesket spiller en vesentlig rolle i klimautviklingen, og det gir håp om at vi kan få gjort noe med problemet, sier forskningsdirektør Knut H. Alfsen ved CICERO Senter for klimaforskning.

FNs klimapanel
I fjor konkluderte FNs klimapanel med at det er minst 90 prosent sannsynlighet for at mesteparten av den observerte temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Klimapanelets rapport bygger på en bred gjennomgang av den foreliggende klimaforskningen.
- Det er liten tvil igjen i forskersamfunnet. Det er et helt klart råd fra forskersamfunnet at vi står overfor menneskeskapte klimaendringer, og at disse klimaendringene er bekymringsfulle, sier Alfsen.
Eystein Jansen er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning og en av forfatterne bak den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel. Han sier han ville plassert FNs klimapanel et sted mellom 7 og 10 på skalaen i Sentio-undersøkelsen.
- Dette er et komplisert spørsmål, selv for fagfolk. Også naturlige prosesser kan føre til klimaendringer, påpeker Jansen.

Et politisk problem
Undersøkelsen viser likevel at én av tre spurte plasserer seg i den nedre halvdelen av skalaen. Det må politikerne ta sin del av skylden for, mener Knut H. Sørensen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Sørensen og hans kolleger ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier har dybdeintervjuet nordmenn om deres holdninger i klimasaken. Et hovedfunn er at folk stiller seg tvilende til alvoret i klimasaken så lenge politikerne ikke følger opp med handling.
- Mange sier at hvis klimaproblemet hadde vært så alvorlig som det forskere og mediene hevder, så ville politikerne satt i verk omfattende tiltak. Siden politikerne ikke gjør noe vesentrlig med utslippene av klimagasser, tenker folk at det ikke kan være så alvorlig, sier Sørensen til NTB.
Fram til i dag har Stortinget vist manglende vilje til å gjennomføre tiltak som er tilstrekkelige for å nå de målene som er satt i klimapolitikken. Det gir grobunn for skepsis, og hvis folk skal ta alvoret inn over seg, må tiltakene være synlige og virksomme, mener Sørensen.
- Politikerne må vise handlekraft. Det må være samsvar mellom det som blir sagt fra forskernes side, og det som blir gjort fra politikernes side.