Eksplosivrydderne har 300-400 oppdrag i året

Forsvarets spesialmannskaper for rydding av eksplosiver utfører hvert år mellom 300 og 400 oppdrag over hele landet.

 

Med jevne mellomrom får det lokale politi inn meldinger om funn av bomber og granater. Slike meldinger blir sendt videre til Landsdelskommando Nord-Norge (LKNN), som koordinerer innsatsen mot ukjente eksplosiver. Der har man navn på 80 til 100 såkalte EOP-ere - spesialutdannede eksplosivryddere - som er bosatt over hele landet og som på kort varsel kan rydde ut lokalt.

- Det var en slik gruppe som fredag tok seg av og uskadeliggjorde fosforbomben som torsdag ble funnet ved Åråsen stadion på Lillestrøm, opplyser major Jørgen Petersen ved LKNN til NTB.
Han gjentar det som er sagt så mange ganger: Treffer man på bombe- eller granatlignende gjenstander - gi beskjed til nærmeste politi snarest. Ikke rør noe. Selv den mest uskyldslignende antenningsmekanisme er kraftige saker, presiserer Petersen.

Militære installasjoner
Udetonerte og detonerte bomber, granater og annen ammunisjon kommer for en dag over alt, men oftest nær tidligere militære installasjoner fra krigens dager. Også militære anlegg som Forsvaret etter hvert nå selger må gjennomsøkes for farlig ukjent etterlatenskap, og særlig på skytefelt kan det ligge blindgjengere og udetonerte eksplosiver.
Det er ingen som har et klart bilde av hvor mange bomber, granater og annet eksplosivt som er funnet og uskadeliggjort etter krigen - både på land og langs kysten. I så fall må man gjøre dypdykk i Forsvarets arkiver.
- Men slike gjenstander dukker opp på alle tenkelige og utenkelige steder - på fjelltopper, i skoger og i myrer, og i byer. Og når mannskapene kommer fram, viser det seg ofte at det ikke er bare én bombe eller granat men atskillig flere som de må forholde seg til, sier major Petersen.

Kirkenes
Fosfatbomben som torsdag ble funnet ved Åråsen på Lillestrøm, har etter alt å dømme blitt sluppet fra fly for å lyse opp Kjeller flyplass foran et nattlig, alliert bombetokt under krigen. Og slik alliert bombing ble også i aller høyeste grad Kirkenes til del.
Anslag tyder på at byen ble utsatt for 320 bombetokter, som la byen og områdene rundt øde. Kirkenes var etter Valletta på Malta den mest bombede byen under 2. verdenskrig.
- Byen hadde store ammunisjonslagre, beregnet på krigføring mot Russland i øst. Ved bombingen gikk mange lagre i luften, og tyskerne svidde selv av bunkere med ammunisjon da de trakk seg ut av Øst-Finnmark og brente det de forlot, sier Petersen.

Den dag i dag finnes det ennå granater og sprenglegemer i området. Hittil er her funnet og uskadeliggjort vel 3.000 slike eksplosiver, og hvert år bruker Forsvarets EOD-folk to-tre uker for å fjerne mer, sier Petersen.