De rike har gjenerobret posisjonen fra 1800-tallet

Gjennom hele det nye Norges historie fra 1905 til 1990 opplevde overklassen et fall i andelen av inntektene som tilfalt dem.
Mens Gro Harlem Brundtland var statsminister og Norge ble rammet av en omfattende krise i banksystemet først på 1990-tallet, snudde trenden, og de siste 15 årene er de rikes andel av inntektene økt fra 4 til 8 prosent.
Vi må tilbake til før krigen for å finne så mye rikdom konsentrert i én prosent av befolkningen som i dag, viser nye beregninger som de to forskerne har lagt fram.

Nær 90 år med nedgang
De to har sett på hvor stor del av Norges totalinntekt fra 1875 til 2006 som har gått til de 10 prosent som er rikest. Denne gruppen er imidlertid delt inn i grupper på 0,1 prosent, 0,5 prosent, 1 prosent og 5 prosent.
Tendensen er den samme i alle undergruppene, men forskerne har sett spesielt på utviklingen for den ene prosenten av landets befolkning som må tåle betegnelsen de rikeste.

De siste 30 år før unionsoppløsningen i 1905 mottok den ene prosenten av befolkningen 20 prosent av totalinntekten. Da «den nye arbeidsdagen» ble innledet for Norge som uavhengig og selvstendig nasjon, begynte samtidig inntektsfallet for de aller rikeste.

Denne relative nedgangen fortsatte helt fram til slutten av 1980-årene. Den ene prosenten hadde da kontroll med 4 prosent av Norges totalinntekt.

Dobling etter 1990
Rundt 1990 snur utviklingen, og inntektsandelen for de rikeste øker betydelig. I løpet av 15 år har inntektsandelen for den ene prosenten av befolkningen blitt fordoblet.
Aaberge og Atkinson har flere forklaringer på utviklingen gjennom 130 år.
På begynnelsen av 1900-tallet var det nedgangstidene som rammet overklassen. Det samme skjedde på 1920-tallet og under den annen verdenskrig.

Men det største innhogget sto den planøkonomiske styringen etter 1945 for. Progressiv skatt og utbygging av velferdsstaten førte til fall i inntektsandelen for de rikeste familiene.

Dereguleringen
Trendskiftet etter 90 år har bakgrunn i dereguleringen av økonomien og de mange nesten «revolusjonerende» endringer i samfunnet under regjeringen Willoch på 1980-tallet, men de store utslagene kommer under Gro Harlem Brundtlands regjeringer.

Spesielt skattereformen i 1992 åpnet for at kapitaleiere igjen fikk en større andel av totalinntektene i samfunnet.
Inntektsbegrepet forskerne har benyttet omfatter både lønns- og kapitalinntekt før skatt.

Et slikt begrep inneholder feilkilder. Derfor har de laget en alternativ beregning basert på avkastningen på Oslo Børs. Denne beregningen gir en høyere inntektsandel på 1980-tallet og noe lavere på 1990-tallet.
Trenden er uansett den samme.