Les Byggeindustrien digitalt
Mange unge kom seg inn på boligmarkedet i perioden 2004-2007, og det er dermed også for denne gruppen gjelden har økt mest. Yngre par uten barn, barnefamilier og enslige forsørgere har fått den største gjeldsøkningen, viser levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå.
I 1997 eide tre av ti enslige unge sin egen bolig, mens andelen hadde steget til fire av ti i 2007. Den største økningen skjedde etter 2004.
Også flere småbarnsfamilier enn tidligere bor i egen bolig. Andelen eiere økte fra 82 prosent i 1997 til 90 prosent i fjor. Men i motsetning til aleneboerne, fant størstedelen av økningen sted før 2004. For andre grupper holdt eierandelen seg stabil i perioden.
Bruker mer på å bo
Boutgiftene har økt kraftig i løpet av de siste årene, viser levekårsundersøkelsen. For folk flest har størrelsen og standarden på boligen holdt seg på omtrent samme nivå siden 1997, men husleie, renter og avdrag har økt med 81 prosent, regnet i løpende kroner. For selveiere økte boutgiftene med vel 90 prosent og for andels- og aksjeeiere med vel 70 prosent i tiårsperioden. Til sammenligning har konsumprisindeksen bare økt med 21 prosent i samme periode.
Boutgiftene har økt for alle grupper, men den kraftigste økningen har vært for småbarnsfamilier og aleneboere i alderen 45-66 år. Disse to gruppene hadde nesten dobbelt så høye boutgifter i 2007 som de hadde ti år tidligere.
Dyrest for unge
Det er likevel unge i etableringsfasen som har de høyeste boutgiftene. I fjor hadde en småbarnsfamilie i gjennomsnitt 110.000 kroner i boutgifter.
Par med barn i alderen fra sju år og oppover hadde 85.000 kroner i boutgifter, det samme som yngre par uten barn. Enslige forsørgere hadde snaut 80.000 i boutgifter. Lavest boutgifter hadde eldre par og eldre aleneboende.