Borgerlig flertall kan bety færre kommuner

Borgerlig flertall på Stortinget etter neste valg kan bety flertall for nye kommunesammenslåinger.

Bakgrunnen er at Venstre nylig varslet at færre kommuner kan bli en kampsak for partiet ved neste stortingsvalg.

Partiets programutvalg er i ferd med å vurdere to ulike alternativer: Regionkommuner eller bruk av «mild tvang» der Kommunenes Sentralforbund og kommunene selv bestemmer omfanget av sammenslåingen.

- Det er for mange små kommuner som ikke har kraft nok og fagfolk nok, sier Venstre-leder Lars Sponheim til Aftenposten.

Sterkere press
Sponheim vil ikke ta stilling til hvor mange kommuner det bør være i Norge, men han sier at Fremskrittspartiets forslag om å redusere antallet fra 431 til 160 er å gå for langt.

Partiet hans vil nå at Stortinget - som det danske Folketinget, skal fastsette antall kommuner, mens Kommunenes Sentralforbund og kommunene selv får jobben med å selv finne ut hvilke ordførere som skal miste jobben og når.
Frp, Høyre og Kristelig Folkeparti har alle tatt til orde for kommunesammenslåinger. Frps nestleder Per Sandberg sier sterkere press er nødvendig i denne prosessen, og programkomiteen i KrF foreslår å stryke dagens formulering fra partiprogrammet om at partiet går imot enhver form for tvunget sammenslåing.

- Vi har et klart mål om flere sammenslåinger, men vi er fortsatt mer opptatt av gulrøtter enn tvang, bedyrer KrF-nestleder Inger Lise Hansen.

Som Danmark
I fjor reduserte danskene antall kommuner fra 270 til 98. I Norge har så mange som 162 kommuner færre enn 3.000 innbyggere, mens 26 kommuner har mindre enn 1.000 innbyggere - færre enn i enkelte borettslag i Oslo.

Bortsett fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er det ifølge Aftenposten bred enighet om at færre og større kommuner vil gi sterkere fagmiljøer på områder innen helse, omsorg og utdanning. Fram til nå har det vært enighet om at sammenslåing kun må skje ved frivillighet.

- Denne prosessen må vi ta opp igjen, hvis valget åpner for det, konstaterer Høyre-leder Erna Solberg. Hun håpet å slanke kommunetallet med 100 innen 2010-2015 da hun satt som kommunalminister i Bondevik II-regjeringen. Planene ble oppfattet som trusler av mange ordførere og ved regjeringsskiftet i 2005 var antallet kommuner bare redusert med fire, til 431.

Krever garantier
Tanken om sammenslåing er slett ikke fremmed for ordfører John Helland (H) i Kvænangen. Om befolkningen får garantier om bedre kommunale tjenester kan en sammenslåing vurderes, sier han.

- Kommunesammenslåing har lenge vært et tema. Men det er ikke nok at bare den norske stat skal få det bedre med færre kommuner i landet, sier han.
Helland understreker at kommunen nok vil klare seg godt alene og at de aller fleste av Kvænangens 1.348 innbyggere er svært fornøyd med kommunen i dag.