Signalbygg på Valdresflya

Øystein Olav Grønolen og Trond Leithe ville teste dette og kjøpte vinteren 2007 Valdresflya Vandrehjem av Norske Vandrerhjem.

- At valget falt på Valdresflya ble naturlig fordi vi ville sikre stedet en lokal tilknytning. sier Grønolen og Leithe som har tilhørighet på Beitostølen og driver eiendomsutvikling i turistsammenheng.

Valdresflya Vandrehjem ligger utsatt for vær og er den høgstliggende fjellovergang i Norge etter Sognefjellet. Dette i seg selv er spennende og eksotisk for turistene, og at det i tillegg er ett svært godt utgangspunkt for de fleste 2000 meterstoppene i Norge, gjør det enda mer spennende.

- Da vi startet jobben mot å få til et prosjekt som var selvforsynt på energi fikk vi vite at dette ikke var noe å satse på i Norge fordi det er for lite sol og varme her i landet. Dessuten fantes det ikke noen liknende prosjekter fra før. Det som overrasket oss mest var innstillingen til saken og de fleste vi var i kontakt med virket til å være lite eller ikke interessert i å prøve en gang, forteller Grønolen

Etter hvert fikk Grønolen og Leithe vite at Statens vegvesen hadde bestemt at veien over Valdresflya skulle være med i deres program for Nasjonal Turistveg. De fikk kontakt med Helge Stikbakke i Statens vegvesen som igjen satte Grønolen og Leithe i kontakt med BFS Arkitekter i Oslo. Dermed var arbeidet i gang med å utvikle Valdresflya. Samarbeidet mellom Grønolen og Leithe og de andre i gruppa har vært svært effektivt og målrettet. Spesielt har Statens vegvesen ved Helge Stikbakke vært en ivrig og positiv pådriver for å få prosjektet opp og fram.

Med en etablert målsetning om å kunne gjøre noe med tanke på plassering og miljø tok Grønolen og Leithe kontakt med Statens vegvesen og avtalte møte med dem og arkitektene. På dette møtet var også Multiconsult representert med Truls Vogt Bunes. Han la fram planer for et lukket vann og avløpssystem, som er det eneste riktige med en slik beliggenhet. Dermed ble også ideen om å gjøre dette til ett miljøprosjekt i verdensklasse unnfanget.

- Vi så dette som vår store mulighet til å skape ett unikt prosjekt i forhold til beliggenhet og opphold på vinterstid med vinterstengt vei og selvforsynt energiforsyning. Dette må jo bare selge tenkte vi, sier Grønolen.

Prosjektet ble godt mottatt av administrasjon og politikere i kommunen. De så også mulighetene for ett fremtidig miljøprosjekt og dermed var lista lagt for den delen av prosjektet. Øystre Slidre Kommune var enige i profil og utseende på prosjektet, og det eneste de ville forlange i tillegg var at prosjektet ble utviklet på en slik måte at de også kunne presentere dette som et miljøfyrtårn. Responsen har vært svært positiv og alle ledd fra fjellstyre, fjellfotografer, journalister til lokale folk som har ønsket nyvinningen velkommen.

Utfordringen med å utikle dette som et miljøprosjekt var at vi hadde vanskelig med å finne frem til aktører som kunne medvirke til å skape et slikt prosjekt.

Grønolen og Leithe fikk lenge høre at biodiesel og biobrensel var det eneste riktige å satse på.

- Vi mente det måtte være annen teknologi å satse på, som var mer miljøvennlig og fremtidsrettet når det gjaldt energiforsyningen. Gjennom egne undersøkelser og jobbing fant de fram til Solarnor og Hans-Christian Francke. Vi la fram prosjektet for dem og fikk dermed bekreftet at det var muligheter og interesse for å gjøre et slikt prosjekt, forteller Grønolen.

Solarnor leverer termiske solenergi systemer for å produsere varme til vann og oppvarming. Med et årlig energitilskudd på 105.040 kWh viste det seg at Solarnors teknologi alene kan dekke ca. 40% av energibehovet.

- Det er påfallende og rart at ikke norske politikere er mer opptatt av solen som energikilde, sier Hans-Christian Francke.

Deretter ble det kontakt med Norsk Solkraft og Getek for å skaffe en samarbeidspartner på solceller med strømforsyning av lavvolt likestrøm til belysning.

- Vi fikk til et møte med alle parter, arkitekter, Statens vegvesen, Multicosult som ble fulgt opp av våre nye partnere på solenergi for å kvalitetssikre våre bergninger. Dette var meget positivt for oss og vi så at dette var gjennomførbart, sier Grønolen.

Solarnor satte Grønolen og Leithe i forbindelse med Bellona og tilbakemeldingene på prosjektet er ubetinget positive.

- Vi vil med stor glede og ditto interesse foreslå miljøriktige løsninger, teknologier, produkter og tjenester til et av de mest spennende og fremtidsrettede bygge prosjekt jeg har sett i Norge, sier Arnt-Gøran Hartvig i Bellona - dette vil igjen si at vi får et enda mer spennende prosjekt for fremtiden, fortsetter Grønolen.

- Heldigvis har vi fått med oss folk som er svært interessert i å prøve ett slikt prosjekt her i Norge, slik at politikere og folk ellers ser at det kan gå an her oppe så langt mot nord også.

- Vi mener at ett slikt prosjekt kan være med på å sette fart på den utviklingen vi bør ha fokus på for energiforsyning og miljø her i landet - dette, være seg energiselskap eller den menige mann i gata. Som en sa i ett møte: Får dere til dette, vil det være ett unikt prosjekt i verdensklasse når det gjelder miljøkonseptet. At det vil være det er vi overbevist om, og at folk vil bo der bare av den grunn er vi også overbevist om. fortsetter Grønolen og Leithe.

- Vi trenger hjelp av det offentlige for å komme ordenlig i gang. I mange europeiske land operer de med inntil 70% tilskudd/støtte til slike prosjekter. Vi mener at et slikt prosjekt som Valdresflya viser at det er mulig og at det offentlige burde bruke dette som ett springbrett for lignende prosjekter.

- Vi er svært spente på utviklingen i saken. Alle har lovpriset prosjektet og kommet med positive tilbakemeldinger. Prosjektet skal nå innen kort tid opp til vurdering og behandling i Oppland Fylke og vi venter spent på svar fra dem, avslutter Grønolen og Leithe før de setter fart mot de norske fjellene i sol og sommervarmt vær.