Les Byggeindustrien digitaltVerdensmarkedet er cirka 100.000 nyinstallerte roboter per år. Norgesmarked er cirka en promille av dette. Der helt nye fabrikker skal bygges fra grunnen, er nesten alltid ambisjonen i Norge at de skal være fullt robotisert og automatisert. Men ikke i gamle produksjonsanlegg.
Neste år er det 40 år siden den første industriroboten ble produsert i Norge og installert i en industribedrift. Dette var begynnelsen på et nytt industrieventyr på Jæren, et utviklingsprosjekt som begynte allerede i 1963 og som ble kommersialisert og satt i industriell produksjon i 1969. Den første av disse Trallfa-robotene ble eksportert ut av landet og fikk sitt hjem som sprøyterobot for påføring av glasur på baderomsutstyr.
Norsk stjernerobot
Hendelsen vekte stor internasjonal oppsikt. Fra før var det kjent at en amerikaner hadde utviklet og installert en industrirobot i General Motors i USA. Men Norge fulgte tett på og fikk stjernen som verdens første lakkeringsrobot. Det var nok den spesifikke anvendelsen som erstatning for den menneskelige arm i en tung og miljøbelastende arbeidsprosess som vekket internasjonal oppsikt.
Alle de første robotene var hydrauliske, med dårlig presisjon. Men programmeringsmetoden var superenkel: Robotens arm med den påmonterte sprøytepistolen ble ledet over objektet samtidig som det ble lakkert. I repetisjonsmodus kunne roboten gjenta denne bevegelsen på egen hånd.
Det geniale med hydrauliske roboter var at alle drivmotorene var pumper som kunne frikobles. Enkle fjærer langs robotarmen utbalanserte vektene slik at roboten "fløt" i rommet når den ble programmert. I mangel på datateknologi ble bevegelsene registrert som elektriske strømmer inn på en Tandberg lydtape.
Allerede etter to år i markedet var det solgt lisensrettigheter til produksjon i Japan og USA. Man kan spørre seg om noe norsk produkt noen sinne på så kort tid har oppnådd en tilsvarende internasjonalisering og globalisering som Trallfa-roboten.
Sakket tidlig av
Her hjemme var det også stor interesse for utstyret. Selv om prisen den gang var flerfoldige ganger dagens robotpriser, justert for inflasjon, ble roboten tidlig installert hos kunder i Rogaland, Kongsberg, på Møre og på Raufoss.
Dette ga blandede erfaringer. Iveren etter å robotisere førte til installasjoner av hydrauliske roboter i helt andre anvendelser enn lakkering. En lang kamp startet for leverandøren som nå måtte utvikle produktet til en nøyaktighetsgrad som tilfredstilte anvendelser i sveising, maskinbetjening og palletering.
Dette førte til et blindspor i robotiseringen. Kostnadene og reklamasjonene eskalerte, og man kan i ettertid spørre seg om dette har hatt noen betydning for at robotiseringen i Norge sakket akterut.
Svensk initiativ
I Sverige hadde ASEA (nå ABB) fått for seg at de ville teste ut robot teknologi i sin egen produksjon, og kjøpte allerede på slutten av 1960-tallet et antall Unimation-roboter fra USA.
Deretter fulgte noen kjappe beslutninger om å starte utvikling og produksjon for både eget bruk og salg. Et team av dyktige ingeniører og teknikere ble hentet ut fra ASEA sine utviklingsavdelinger. Disse var fra første øyeblikk innstilt på at en fremtidsrettet robot skulle være elektrisk og mikroprosessorstyrt. Altså en robot som krevde datakunnskap for å programmeres.
Den første så dagens lys i 1972 som verden første elektriske mikroprosessorstyrte robot. Roboten krevde mye mer ressurser til markedsutvikling og kunnskapsoppbygging for anvendelse enn den hydrauliske gjorde. Datateknologien gjorde for alvor sitt inntog på fabrikkgulvet i verdens industrier.
Oppsving på 80-tallet
I flere år investerte ASEA i oppbygging av et globalt salgs- og produksjonsapparat. Først når bilindustrien på slutten av 1980-tallet satte fokus på kvalitet og produktivitet tok markedet riktig av.
Produsentene av hydrauliske roboter hadde da for lengst kastet inn håndkleet. ASEA nøt fordelen av mange oppkjøp der viktige kunder fulgte med på lasset. Et av disse oppkjøpene var overtagelsen av Trallfa Robot, og etableringen av ASEA, nå ABB Robotics på Bryne.
Har dette hatt noen betydning for graden av robotisering i Norge? Både ja og nei. I Sverige, og for så vidt andre vestlige industriland, hadde ABB fått et solid forsprang, ikke minst på grunn av erfaringene gjort i avanserte kundebedrifter som Volvo, Saab og deres leverandører.
ABB inn i Norge
ABB hadde en god miks mellom bilindustri og generell industri. Da outsourcingen for alvor tok av i bilindustrien på 1990-tallet var det generell industri som overtok denne produksjonen. Dermed var ABB Robotics, som nesten eneste robotleverandør i Norge, i full gang med robotisering av norsk industri. Investeringene i bildelfabrikkene på Kongsberg, Raufoss og Farsund satte ordentlig fart i norsk robotisering. Målet var da å få ned enhetskostnaden for bildelene fra år til år.
Bildelfabrikkene i Norge har minst like stor grad av robotisering som sine internasjonale konkurrenter. Men andre industrier med internasjonale markeder tok etter. Det er en rimelig stor tetthet av roboter i Ekornes og Håg i møbler, Nobø i varmeovner og Kverneland i jordbruksartikler.
Lite hjemmemarked
Moder Norge har et tynt markedsgrunnlag for robotisering sammenliknet med land som Sverige, Tyskland og, ikke minst, Japan. Vi har simpelthen nesten ikke høyvolum vareproduserende industri i Norge. Det er der robotene først og fremst anvendes.
RobotNorge har tatt over ABBs salg av roboter i dette landet. Vi merker at markedspotensialet er lite, men at det skjer mye der kunnskapen om robotisering er god. Globaliseringen av vareproduserende industri har ført til at Norge i dag har en god representasjon av de internasjonalt ledende robotleverandørene.
Det arrangeres årlige seminarer der både brukerne av roboter og leverandørene kommer sammen for å utveksle kunnskap som skal inspirere til ytterligere robotisering. Mangelen på arbeidskraft har endret investeringsfokus fra HMS og produktivitet til kapasitet for leveranser. Tilbakebetalingstiden regnes nå på forkortede leveransetider, bedre kvalitet og muligheten til utvikling av nye kunder.
Om skribenten:
Artikkelforfatteren Kjell Oppedal (62) er arbeidende styreformann i RobotNorge AS, og er en av foregangsmennene innen robotteknologi i Norge. Tidligere har han vært adm. dir. i ABB Robotics på Bryne, og global foretningsansvarlig i ABB for lakkeringsroboter og anlegg. Han er medlem av ekspertpanelet til Norsk Forening for Automatisering (NFA), og har hatt styreverv i TBL/Norsk Industri og Norges Forskningsråd, Tematiske satsingsområder ved NTNU og Laerdal Medical AS.
NFA er 50 år!
Norsk Forening for Automatisering (NFA) ble formelt stiftet 10. oktober 1958. I forbindelse med jubileet har personer fra industrien og forsknings- og undervisningsmiljø fått i oppdrag å skrive flere artikler. Artiklene tar opp viktige saker og problemstillinger som industrien og samfunnet for øvrig er opptatt av, og gir historiske tilbakeblikk som viser den veldige utvikling som landet har vært gjennom i disse 50 årene.