Strandsoneutbyggingen fortsetter i samme tempo

På tross av færre byggedispensasjoner blir stadig mer av den norske kystlinjen fylt av hytter og naust.

Utbygging i strandsonen

* Kommunene i Norge innvilget 767 dispensasjonssøknader om utbygging i strandsoner utenfor tettsteder i 2007, det laveste tallet siden SSB startet slike målinger i 2001.

* I 2007 ble det i tillegg innvilget 1.658 søknader i samsvar med utbyggingsplaner. Samlet sett har prosenten av godkjente søknader sunket med fra 74 prosent i 2004 til 64 prosent i 2007.

* Likevel øker utbyggingstakten i tidligere uberørte deler av Norges kystlinje. Etter 2004 har 250 kilometer av kystlinjen fått bebyggelse innen strandsonen (100 meter fra vannet).

* Det er i sentrale kommuner nær de store byene at det er størst andel bygningspåvirket kystlinje. 39 prosent av kystlinjen i de mest sentrale kommunene er bygningspåvirket, mens tilsvarende for de minst sentrale kommunene er 16 prosent.

* Av bygningene som ble igangsatt utenfor tettsteder i 2006, dominerer bolig- og fritidsbygninger med om lag to tredeler, mens bygningstypen naust utgjør nær en firedel.

* Landbruks- og fiskeribygninger utgjør bare 2 prosent av utbyggingen.
Kilde: SSB.

Kommunene i Norge ga i 2007 bare 767 dispensasjoner for utbygging i strandsonen - det laveste tallet siden 2001. Men likevel krymper den uberørte norske kystlinjen på grunn av utbyggingspress i områder som tidligere har vært fri for menneskebygg, viser ny statistikk fra Statistisk sentralbyrå om utbygging utenfor norske tettsteder.

En av Miljøverndepartementets ambisjoner da den rødgrønne regjeringen ble dannet, var å stanse nedbyggingen av strandsonen og oppfordre kommuner og fylkeskommuner til en streng praksis i dispensasjonsbehandlingen.

Men etter 2004 har Norge mistet ytterligere 250 kilometer av sin uberørte kystlinje, og utbyggingen fortsetter i samme takt som før, viser tallene fra SSB.

- Må bli tøffere
- Det er positivt at antallet dispensasjoner har gått ned, men bekymringsfullt at utbyggingen øker i tidligere uberørte soner. Store deler av Sørlandet er jo for eksempel allerede nedbygget, men det er de uberørte områdene som er viktigst å ta vare på, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet til NTB.
Han mener regjeringen bør bli langt tøffere i sin strandsonepolitikk.

Ved årsskiftet var 460.000 - én av ti - norske bygninger innen 100 meter fra kystlinjen. Den største økningen er i fylkene Telemark, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland.

38 prosent av Norges kystlinje på fastland og øyer med fastlandsforbindelse har nå bygninger i strandsonen. Bolig- og fritidsbygninger utgjør om lag to tredeler av søknadene som ble innvilget i 2006, mens naust utgjorde en firedel.

Saltstraumen som pekepinn
I forslaget til ny planlov i februar i år, droppet regjeringen en generell innstramming av strandsoneutbyggingen, men åpnet for å ta dispensasjonsretten fra kommuner i pressområder som ikke skjøtter strandsoneforvaltningen på en god måte.

I Bodø har det i vår vært hard kamp rundt forslaget om utbygging av 80 ni meter høye fritidsboliger og en 400 meter lang molo, kai og lystbåthavn i Saltstraumen. Bodø kommune vedtok utbyggingen, mens Miljøverndepartementet over sommeren skal behandle klagen på vedtaket, sendt inn av en folkeaksjon mot utbyggingen i samarbeid med Naturvernforbundet.

- Saltstraumen-saken blir en viktig prøvestein på hvor seriøst regjeringen tar sine ambisjoner om en restriktiv strandsonepolitikk, sier Haltbrekken til NTB.