Blir en prøvestein på havbasert vindkraft

78 vindmøller i havet utenfor Sandøy kommune på romsdalskysten blir en prøvestein på havbasert vindkraftproduksjon på norskekysten.

Tirsdag ga Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjon for utbygging av Havsul I, et av de tre, store sjøbaserte vindkraftverkene som selskapet Havgul ønsker å bygge ut. Samtidig ble søknaden om utbygging av Havsul II og IV avslått.

Når Havsul I blir utbygd er et ubesvart spørsmål. I dag er støttenivået for miljøvennlig kraft for dårlig, mener administrerende direktør Harald Dirdal i selskapet Havgul. Han signaliserer overfor NTB også en anke når det gjelder avslaget på Havgul II og IV.

Svensk-norsk
- Vi kommer til å anke avgjørelsen når det gjelder Havsul II. Vi vil også drøfte med Eide kommune en mulig anke av Havsul IV, sier Dirdal.

Han sier at Havgul vil være klar til å bygge ut Havsul I så snart støttenivået er tilfredsstillende. Det er det etter hans mening ikke i dag. Dirdal etterlyser et svensk-norsk marked for grønne sertifikater. I dag omsettes denne typen energi for 30-40 øre per kilowattime i det svenske markedet. Med en slik pris vil Havsul I gi lønnsomhet.

Vindturbinene som skal bygges i havet utenfor Sandøy kommune vil få en installert effekt på 350 MW og en kraftproduksjon på 985 GWh årlig. Det tilsvarer forbruket til 50.000 husstander.

De 78 vindmøllene får en rotordiameter på 120 meter og skal bygges ut i et geometrisk gittermønster med en avstand på 530 meter mellom møllene i samme rekke og 660 meter mellom rekkene.

Konflikter
- Vi er ydmyke for at det er en rekke konflikter knyttet til vindkraft. Det gjelder blant annet forholdet til fugl. Vi må vinne erfaring, og spesielt gjelder dette for vindkraftverk til havs, sier direktør Agnar Aas i Norges vassdrags- og energidirektorat, Agnar Aas, i en kommentar til NTB.

Han sier at Havsul I, som nå har fått konsesjon, var det minst konfliktfylte av de tre Havsulprosjektene. Det er gitt pålegg om et miljøovervåkingsprogram. Vindkraftverket kan dermed gi verdifull kunnskap om tekniske og miljømessige virkninger av havbasert vindkraft utenfor norskekysten.

Aas sier at regionale og lokale myndigheter i stor grad har støttet Havsul I, som kan produsere nesten 1 TWh. Den totale norske vannkraftproduksjonen er til sammenligning om lag 120 TWh. Kraften skal mates inn i transformatorstasjonen på Nyhamna i tilknytning til Ormen Lange-anlegget.

NVE har tidligere gitt konsesjoner til 18 anlegg som ikke er utbygd. Aas sier at hans inntrykk er at årsaken til at enkelte er tilbakeholdne er kostnaden med å bygge ut vindkraftverk sammenhold med dagens støttenivå.

Nasjonal turistvei
Avslaget for Havsul IV betyr at problemene i forhold til utviklingen av Atlanterhavsveien som nasjonal turistvei ser ut til å være løst. Utviklingen av veien har vært stilt i bero i påvente av en avklaring fra NVEs side.
Magne Flemsæter i turistveiprosjektet i Møre og Romsdal sier til NTB at han er tilfreds med avgjørelsen.

- Vindkraft er spennende, men naboskapet til Atlanterhavsveien var konfliktfylt. Nå går vi videre med arbeidet der vi slapp for tre år siden, sier Flemsæter.
Tilfreds er også lederen i organisasjonen Stopp raseringen av kysten, Hallvard Slettevoll. Organisasjonen har kjempet hardt mot vindkraft der folk bor, og mobiliseringen blant folk i Giske kommune mot Havsul II var enorm.

- Naturligvis er vi ikke glade for NVEs ja til Havsul I utenfor Sandøy, og vi vil anke denne avgjørelsen. Vi registrerer at NVE er på rett vei og ikke lenger gir konsesjon til nesten alle som søker. Det har tydeligvis hjulpet at noen har kjempet imot, sier Slettevoll.