- Vi kan tette tunneler

Selv om kanskje ikke hele befolkningen har skiftet mening om bransjen etter Romeriksporten, kan de vise til en god utvikling med flere godt gjennomførte prosjekter i vanskelige områder. En mer bevisst satsing på injeksjon under tunneldrivingen er trolig årsaken til det. - Etter starten på prosjektet er det blitt brukt både tid og penger på praktisk rettede prosjekter. Høsten 2000 ble arbeidet startet i de tre delprosjektene: forundersøkelser, samspill med omgivelsene og tetteteknikk. Prosjektets fokus er nå i stor grad rettet mot praktisk utprøving og oppfølging ved konkrete anlegg. Prosjektet ledes av et styre bestående av Jernbaneverket (formannskap), Statens vegvesen (prosjektledelse), Samferdselsetaten i Oslo, Norconsult, NGI, NTNU, Veidekke ASA, Selmer Skanska AS, NCC Anlegg AS og Norges forskningsråd, utdyper Davik. Prosjektet vil i perioden 2000-2003 nedlegge rundt 25 millioner kroner i utviklingen mot: - Større sikkerhet mot miljøskader spesielt relatert til grunnvann - Bedret grunnlag for prognostisering av tunnelprosjekter - Større teknisk og økonomisk sikkerhet ved gjennomføring av tunnelprosjekter - Styrket tillit i samfunnet - Økt kunnskap og kompetanse Mer kunnskap Gjennom stadig utvikling ser nå bransjen mer helhetlig på injeksjonsprosessen. Arbeidet er nå i større grad med som et eget punkt i prosessen. Injeksjon har tidligere blitt sett på som heft, men dette synet har endret seg. Arbeidsprosessen med injeksjon må hete injeksjonstid og ikke hefttid som tidligere. Det er videre viktig med en god kompetanse på injeksjonsområdet, noe som gjelder både for byggherre og entreprenør. Et nytt datasystem er til god hjelp i arbeidet med å forutse geologien fra stuff. - Med dette programmet kan vi tilpasse injeksjonen bedre. En forutsetning er også at vi aldri kan kopiere tidligere anleggsarbeider. Visse elementer kan overføres, men ikke hele løsningen. To prosjekter er aldri helt like, legger Davik til. Han understreker også viktigheten med at arbeidene med forinjeksjon må gjøres ferdige før en driver tunnelen videre. Gode resultater Storhaugtunnelen, Baneheitunnelen, Bragernestunnelen er eksempler på gode resultater gjennom god injeksjon. I tillegg er en rekke prosjekter nå under bygging med gode injeksjonsresultater så langt. En utbygging som har vært fulgt med argusøyne av prosjektet er utbyggingen av tunnelen til T-baneringen fra Tåsen til Nydalen. Her har prosjektet vært tungt inne, og tunnelen skal nå være tett nok i henhold til kravene. - Her har vi brukt både industrisement og mikrosement, og de ser ut til å være like gode på sine områder. Det er likevel ikke sikkert dette gjelder for alle steder. På dette prosjektet har injeksjonsarbeidet blitt gjort skikkelig, med topp kompetanse og dokumentasjon, og det har gitt resultater. T-baneringen er et komplisert prosjekt, og vi kan i stor grad sammenligne arbeidet med utbyggingen av Tåsentunnelen. Tunnelene ligger parallelt i samme område, med samme type fjell. For T-baneringen var de strengeste tetthetskravene maksimum sju liter per minutt per 100 meter, og dette har gått greit, forteller Davik. Godt samarbeid For tiden ligger hovedfokus på delprosjektet forundersøkelser i tilknytning til en planlagt tunnel på den nye veistrekningen (rv 35) fra Grua til Gardermoen. En tunnel på cirka 3,8 kilometer går fra området ved Grua i østlig retning under Langvannet og videre inn under naturvernområdet Rinilhaugen. - Det er viktig å unngå uakseptable vannlekkasjer ved Langvann. På samme måte som på T-baneringen er det et meget godt samarbeid med anlegget og dette er viktig for gjennomføringen, utdyper Davik. Hovedmålet er å gjennomføre forundersøkelser med metoder som hittil er lite benyttet og evaluere nytten av disse metodene ved fremtidige prosjekter. I tillegg vil prosjektet benytte betydelige ressurser på å se tidligere prosjekter i et nytt lys gjennom en tilbakekalkulasjon. - Vi må lære av gjennomførte prosjekter! sier han. Fortsetter arbeidet Forbedringsarbeidet forsetter nå med flere prosjekter. Blant annet vil de involveres under utbyggingen av jernbanetunnelen Jong-Asker, der utfordringene også er mange. Dette arbeidet starter i februar 2002. Prosjektet gir også input i arbeidet med å oppdatere NFFs håndbok Fjellinjeksjon. Dette arbeidet skal være ferdig 1. kvartal 2002. Følgende erfaringer kan foreløpig trekkes: * På T-baneringen ser mikrosementer og industrisementer ut til å gi like gode resultater. * Høyt injeksjonstrykk er en viktig forutsetning (50-100 bar). * Oppboringsgrad er viktig for å oppnå tetthet man må ha mange nok injeksjonshull i skjermen. * Lave v/c tall er viktig for å oppnå god avbinding av sementen. På T-baneringen har man begynt på et v/c tall mellom 1,3 1,0 og deretter trappet nedover og faktisk helt ned til 0,5. * Utforming av injeksjonsskjerm og sikringsbolter må sees i sammenheng for å unngå å punktere skjermen. * Det er viktig å sikre gode herdebetingelser for injeksjonssementen. Det fordrer en så rask avbinding som mulig basert på blant annet flyteegenskaper og bestandighet. * Injeksjonen må begynne nede i sålen og deretter opp i profilet for å flytte lekkasjene opp og fremover/utover i bergmassen. * Er injeksjon påkrevet, må denne utføres som systematisk forinjeksjon. Opphold i skjermer kan føre til at lekkasjer flyttes over og bak i profilet. * Bruken av tilsetningsstoffer (superplastiserende, silika mv.) øker pumpbarhet og inntrengningsevne. * Byggherren må inneha god kompetanse på injeksjonen og denne må etableres må et tidlig stadium i prosessen. - Bransjen har de senere årene kommet et godt stykke videre med hensyn på tetting med forinjeksjon, dette gjelder både byggherrer, entreprenører, konsulenter og ikke minst materialleverandører, avslutter Davik.