Radon et folkehelse-problem

Beregninger Statens strålevern har gjort tyder på at radon i boliger er medvirkende årsak til om lag 14 % av alle nye lungekrefttilfeller i Norge, det vil si om lag 280 tilfeller per år. De fleste av disse er røykere.

Radon gir økt risiko for utvikling av lungekreft. Ifølge Verdens helseorganisasjon er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Det er anslått at radon i boliger er medvirkende årsak til om lag 14 % av alle nye lungekrefttilfeller i Norge, det vil si om lag 280 tilfeller per år. De fleste av disse er røykere. Risikoen ved radoneksponering er om lag 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røkt, men risikoen er også betydelig for ikke-røykere.

Mennesker lever i et strålemiljø og har radioaktive stoffer i og rundt seg. En gjennomsnittsnordmann mottar i løpet av et år stråledoser fra mange forskjellige strålekilder, både naturlige og menneskeskapte. Om lag halvparten av den totale stråledosen skyldes radon. Effektiv stråledose til en gjennomsnittsnordmann fra radon i boliger er beregnet til om lag 2 mSv per år.

Hvorfor er radon farlig?
Når radon brytes ned dannes flere kortlivede radionuklider som kalles ”radondøtre”. Dette er radioaktive isotoper av polonium, vismut og bly (²¹⁸Po, ²¹⁴Pb, ²¹⁴Bi, ²¹⁴Po). Radon (²²²Rn) og datterproduktene ²¹⁸Po og ²¹⁴Po avgir alfastråler. Alfastrålene kan gi skader på levende celler slik at noen utvikler seg til kreftceller. Alfastrålene stoppes lett i luft og trenger ikke gjennom beskyttelseslaget i huden. Ved innånding vil imidlertid radondøtrene feste seg i lungene (bronkiene, bronkiolene og alveolene) og alfastråler som sendes ut kan skade celler. Doser til andre organer ved opptak via lungene er svært små og kan neglisjeres.

Det er altså radondøtrene, i hovedsak ²¹⁸Po og ²¹⁴Po, som gir det meste av stråledosen ved opphold i radonholdig inneluft. Likevel er det konsentrasjonen av radon som benyttes som mål for helserisiko. Undersøkelser viser at det er bedre å bruke konsentrasjonen av radon enn konsentrasjonen av radondøtre for beregning av stråledoser og vurdering av helserisiko.

Radon og røyking
Risikoen ved radoneksponering er størst for røykere og er om lag 20 ganger større enn for personer som aldri har røkt. Resultatene fra en europeisk fellesanalyse av epidemiologiske studier viser at eksponering over livstid (75 år) i radonkonsentrasjoner på 100 og 400 Bq/m³ medfører at henholdsvis 1 av 1000 og 3 av 1000 ikke-røykere kan utvikle lungekreft som følge av radon. For røykere er tilsvarende tall 20 av 1000 og 60 av 1000.

God kunnskap om radonrisiko
Kunnskap om radonrisiko er basert på resultater av epidemiologiske studier blant gruvearbeidere og i bomiljø. Det er i første rekke pasient-kontroll studier som gir mulighet for å anslå risiko. I slike studier beregnes individuell eksponering for en gruppe personer med lungekreft og for utvalgte kontrollgrupper, på bakgrunn av måling av radon i alle boliger de har bodd i gjennom livet.

Tidlig i 2005 ble resultatene av en fellesanalyse basert på 13 epidemiologiske studier i Europa publisert. Analysen omfatter totalt i overkant av 7000 lungekrefttilfeller og dobbelt så mange kontrollpersoner. Resultatene bekrefter de anslag av risiko ved radoneksponering som tidligere er gitt av blant annet Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale strålevernskommisjon. Det ble påvist en signifikant og tilnærmet lineær sammenheng mellom radon og lungekreft ned til eksponeringsnivå under anbefalte tiltaksnivå på 200 Bq/m³. Undersøkelsen konkluderer med at radon i inneluft er årsak til 9 % av alle lungekreftdødsfall og 2 % av alle kreftdødsfall i Europa. Anslagene er basert på et gjennomsnittlig radonnivå i europeiske boliger på 59 Bq/m³, og det er tatt hensyn til forskjeller i røykevaner mellom de enkelte land. Gjennomsnittlig radonnivå i norske boliger er beregnet til 89 Bq/m³, og med samme beregningsmodell tilsvarer dette at ca. 14 % av alle nye lungekrefttilfeller i Norge har radon som medvirkende årsak, det vil si om lag 280 tilfeller per år.

Resultatene av den europeiske analysen er i god overensstemmelse med en tilsvarende analyse basert på sju epidemiologiske studier i USA og Canada og en fellesanalyse av to studier i Kina.

Radon i husholdningsvann
I tilfeller med vannforsyning fra borebrønner i fast fjell kan radon tilføres til inneluft ved bruk av vannet i husholdningen. En radonkonsentrasjon på 1000 Bq/l gir anslagsvis et bidrag til inneluft på 100 Bq/m³. Vann kan også gi doser til kroppen ved inntak, men dosene ved å drikke radonholdig vann er små i forhold til dosene ved inhalasjon. Det foreligger ingen epidemiologiske studier som viser noen sammenheng mellom inntak av radonholdig vann og forekomst av kreft.

Andre helseeffekter
Det foreligger ingen holdepunkt for at radon representerer noen risiko av betydning for andre kreftsykdommer enn lungekreft, eller at radon kan være årsak til andre sykdommer.

Det pågår flere prosjekt for å se på mulig sammenheng mellom radon og forekomst av multippel sklerose (MS), men så langt er det ikke grunnlag for å trekke noen konklusjon om at radon representerer en risiko med hensyn til utvikling av MS.

Svært høye radonnivå (flere titalls tusen Bq/m³) vil kunne gi store lokale doser til lungene. Direkte skader på lungevevet, spesielt i bronkiene og bronkiolene, kan ikke utelukkes.

http://www.nrpa.no/index.asp?startID=&topExpand=1000018&subExpand=&strUrl=//applications/system/publish/view/showobject.asp?infoobjectid=1000109&context=2&menuid=1000067