Norske dammer sikrere enn beregnet

Norske fyllingsdammer er sikrere enn de teoretiske beregningene viser. Et prosjekt konkluderer med at rehabilitering av fyllingsdammer kan utføres mer optimalt.

Det viser en foreløpig oppsummering av felt- og labforsøk i prosjektet Stabilitet og bruddforløp av dammer, skriver forskningsrådets program for Energi Miljø Bygg og Anlegg (EMBa). Intensjonene med prosjektet er å skaffe mer informasjon om funksjonen til norske dammer ved lekkasjer og hvordan bruddet vil forløpe dersom det inntrer. Kunnskapen skal anvendes til nytte for dameiers sikkerhetsarbeid ved utvikling av beregningsverktøy, dimensjoneringskriterier og forenklede beregningsmåter, som vil danne akseptkriterier for stabilitet og bruddmekanikk. Prosjektet vurderes som viktig innenfor norsk dam-kompetanse. Det har også stor sikkerhetsmessig og økonomisk nytteverdi. Verdiskapningen vil derfor være betydelig ikke bare innenfor kraftbransjen, men også i andre bransjer, representert ved aktører som Statens vegvesen og Jernbaneverket. Inntil konklusjonene fra prosjektet er utarbeidet, har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utsatt å utgi en ny retningslinje for fyllingsdammer. Prosjektet har følgende delprosjekter og mål: DP 1- Stabilitet av bratte damskråninger Målet er å bestemme skjærstyrke for steinfyllinger av ulik beskaffenhet og pakningsgrad. Målsettingen er å produsere en figur/tabell med gitte skjærparametre for steinfyllinger med varierende kvalitet og spenningsforhold. Den foreløpige konklusjonen er at de skjærparametre som tidligere er benyttet i stabilitetsanalyser generelt har vært konservative særlig for lave dammer der spenningene er små. Det er utarbeidet en rapport som refererer til nasjonale og internasjonale laboratorie- og feltforsøk på steinmateriale av ulik kvalitet. Ved etterberegning av stabiliteten av steinfyllingsdammer, vil en kunne benytte rapporten for å vurdere de parametrene som bør benyttes i analysen. Sluttrapport fra DP 1 foreligger nå og kan bestilles på www.ebl.no. DP 2 Stabilitet av støttefylling og damtå med stor lekkasje Målet er her å oppdatere eksisterende kunnskap vedrørende drenasjekapasiteter, slik at aktuelle rehabiliteringer kan utføres mest mulig optimalt. Foreløpig konklusjon i dette delprosjektet er at dammens tå for gjennomstrømning av vann synes å tåle minst 2-4 ganger det vannvolum som har vært dimensjonerende praksis til nå. Fra et sikkerhetsmessig hensyn synes det lite formålstjenlig å sikre de øvre deler av dammens nedstrøms skråning med blokk. I forsøkene er det ikke registrert begynnende dambrudd ved gjennomstrømning alene. DP 3 Bruddforløp i steinfyllingsdammer Her er målet å utvikle et enkelt, men realistisk verktøy for beregning av bruddforløp Den foreløpige konklusjonen er at fyllingsdammer av leire, grus eller sprengstein tåler alle vannstander opp til og med kronenivå uten fare for brudd forårsaket av gjennomstrømning. Den første fasen ved en moderat overtopping av damkronen tar relativ lang tid. Ved erosjonsgjennomgang mot magasinet vil bruddet i homogene dammer utvikle seg meget raskt for alle typer løsmasser. - Til høsten planlegges ytterligere to feltforsøk, forteller prosjektleder Torgeir Johnson i EBL Kompetanse AS. Faglige samarbeidspartnere i prosjektet er Statkraft Grøner, Norges Geotekniske Institutt (NGI), SINTEF Energiforskning og NTNU. Gjennom Elforsk bidrar også ulike ressursmiljøer i Sverige. I tillegg til bidrag fra Norges forskningsråd, EBL og bransjen, har prosjektet fått tilskudd fra Elforsk og EU-prosjektet IMPACT.