Les Byggeindustrien digitalt- Mange var lei av lave renter på sparepengene og ønsket bedre avkastning. Samtidig har nettet gjort banktjenester billigere og bankene har måttet finne nye måter å tjene penger på. Det har gitt en voldsom grobunn for sleipe økonomirådgivere som egentlig er selgere, sier Staavi til NTB.
Han mener Norges Bank må ta sin del av ansvaret for Terra-saken og rådgivningsselskapet Actas salg av kompliserte investeringsprodukter til pensjonister, som Aftenposten har fortalt om.
- Norges Bank holdt styringsrentene for lave, for lenge, sier Staavi.
- Ren svindel
Ifølge Dine Penger-redaktøren er de såkalte strukturproduktene lite annet enn godt kamuflerte og lite attraktive lån. Han mener praksisen minner om ren svindel.
- I prinsippet er det dette banker og rådgivningsselskaper som Acta nå har drevet med i mange år. Nå er krybben tom og da bites hestene.
Strukturproduktene har gjerne det til felles at kundene tar opp lån ved siden av å investere oppsparte midler.
- Deretter blir det meste av pengene ført tilbake til banken eller over i obligasjonsmarkedet mot at kunden får opsjoner eller et annet mystisk produkt i retur. Det er ufattelig hvor mange milliarder kroner disse selgerne har fått folk til å låne for å plassere på nytt til en dårligere rente. Egentlig er det ganske imponerende, sier Staavi.
- Wienerbrød-fella
Acta-pensjonistene, Terra-kommunene og andre pengesparere har gått i «Wienerbrød-fella», mener Staavi.
- Det er ikke lenge siden banken var en institusjon du møtte med ærefrykt og i ditt fineste tøy. De som har levd noen år, stoler nok fremdeles på at banken bare vil deg vel. Det er ikke vanskelig å skjønne at enkelte lar seg lure når de plutselig blir ringt opp av banken og invitert til en samtale med kaffe og wienerbrød.
- Du stoler jo på at legen gir deg medisin og ikke dødelig gift og derfor dropper du kanskje å lese pakningsvedlegget veldig nøye. Selv om alle har et soleklart ansvar for egen økonomi, bør selgeren vite hva han eller hun selger og opplyse om alle sider ved produktet som er prakket på kunden, fortsetter han.
- Sovet i timen
Staavi mener offentlige myndigheter ikke har vært oppmerksomme nok på farene som ligger skjult i strukturmarkedet.
- Kontrollapparatet har sovet dypt i timen. Verken Kredittilsynet, Bankklagenemnda eller forbrukermyndighetene har vært særlig opptatt av saken. Bank- og finansnæringen må rydde opp i dette markedet.
Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 har følgende råd til dem som har penger til overs:
- Hvis du ikke forstår alle sidene ved spareproduktet du tilbys, så hold deg unna! Husk at jo høyere avkastning du lokkes med, jo høyere er risikoen. En god gammeldags høyrentekonto er en gunstig spareform for veldig mange akkurat nå, sier Gundersen til NTB.
Tom Staavi i Dine Penger følger opp:
- Mitt mantra er: Gjør det enkelt! Jeg har ingenting imot en høyrentekonto for pengene som ikke ønskes utsatt for risiko. Penger som derimot kan utsettes for svingninger, bør plasseres i verdipapirfond eller direkte i enkeltaksjer, dersom du ønsker høyere avkastning og tåler større risiko.