Haugaland Tingrett

Haugaland Tingrett

Sted: Haugesund
Prosjekttype: Tinghus - nybygg
Kontraktssum: 46,6 millioner kroner
Areal: 3400 kvm
Byggherre: Domstolsadministrasjonen
Totalentreprenør: Veidekke Entreprenør AS Distrikt Haugesund
Arkitekt: Arkitektkontoret Brekke-Helgeland-Brekke
Rådgivere: Byggeteknikk: Multiconsult - Brannteknikk: QPC AS - Tekniske anlegg: YIT Building Systems

Underentreprenører og leverandører: Taktekking: Icopal - Glass/aluminiumsfasader og inngangspartier: Hubro - Parkett: Bo Andren - Brannsikring installasjon: NR Brannsikring - Forskalingssystem: Peri Norge - Prefab betongelementer: Block Berge Bygg - Tømrerarbeider: Saga Bygg

 

 

To runder med totalentreprisekonkurranser måtte til før det ble endelig avgjørelse for tinghustomten i Haugesund. Den første konkurransen ble vunnet av Bjørn Dæhli-selskapet Ski Eiendom med en tomt på Hasseløy nord for sentrumskjernen. Valget var meget omdiskutert og endte med ny konkurranse.

Domstolsadministrasjonen i Trondheim utlyste så ny totalentreprisekonkurranse der de fem deltakerne fra første runde skulle komme med forslag på én sentrumsnær tomt ved rådhuset, som også var med i første runde. Det lokale arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS vant omkampen for investorgruppen Sentrum Invest med Veidekke Entreprenør AS, distrikt Haugesund som totalentreprenør.
Haugaland tingrett er en sammenslåing av Karmsund og Haugesund tingrett samt Gulating lagmannsrett som har en 100 kvm stor sal i bygget.

Funksjon og funksjonalitet
- Valget av vårt prosjekt var kanskje ikke så mye basert på pris som på funksjon og funksjonalitet i tillegg til form og arkitektur, sier sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland i arkitektkontoret.

Betongelementbygg
Han beskriver tinghuset som et typisk betongelementbygg med en under-etasje i stedstøpt betong og aluminium glassfasader. Teknisk rom er lagt på tak. Inntrukket del av vestfasaden er en bindingsverksvegg kledd med sibirsk lerkepanel. Denne danner i tillegg et atrium som slipper sollys inn til korridorene bak rettsalene. I forbindelse med spiserom og bibliotek i tredje etasje for de ansatte, er det
takterrasse.

Enkelt og greit
- Når man konkurrerer på pris gjelder å lage et konsept som er enkelt og greit. Vi har tegnet ganske mye i betongelementer og erfarer at det er ett av de få materialer som «tåler å stå ute om natten». I tillegg er det solid på alle måter. Samtidig valgte vi en stil som er litt «brunostaktig». En ganske streng form i et meget regulært system. Samtidig har alle vinduene samme høyde. Dette kan lett gi en uinteressant fasade. Vinduene mot gaten er derfor satt usymmetrisk. Dette gir en nødvendig uregelmessighet som myker opp den stramme formen. Publikumsarealene har tre på gulv. Pussede og malte murvegger og hvite himlinger er i en nøktern moderne stil som samtidig virker meget ren, mener Helgeland.

Rettssalene
Rettssalene har fått forskjellige farger på fondvegg bak dommerbordet. De andre veggene er i perforert bøkepanel. Den malte gipsplatehimlingen i taket er også perforert for å ivareta de akustiske forholdene. Når dommeren starter rettssaken kan han med en trykknapp på bordet låse døren slik at ikke uvedkommende kommer inn.

Intrikat
Han forklarer at tinghus er relativt intrikate rent planmessig med en indre og en ytre sone for henholdsvis ansatte og publikum. De impliserte skal kunne blandes med kontroll i den forstand at skjer det noe, skal man kunne låse seg inne og stenge seg ute. Derfor blir det et relativt intrikat korridorsystem der alle rettssalene skal nås fra begge sider.
Det er løst på den måten at det er en publikumssone og en ansattsone som ligger inntil rettsalene på hver sin side. Den indre sone (ansattesiden) har kontroll med alle dørene. Det er et omfattende adgangskontrollssystem med kontroll av indre og ytre sone, samtidig som det skal være brukervennlig. Romprogrammet er nokså likt i alle tinghus, blant annet systemet med indre og ytre sone er likt, men størrelsen på tinghusene varierer noe, opplyser han.

Strenge krav til lydskiller
Prosjektleder i Veidekke Entreprenør AS, Lars Vestvik synes at byggetiden fra januar 2007 til overlevering i mars 2008 var i korteste laget, men korte byggetider er noe de etter hvert er blitt vant til. Han trekker frem de litt spesielle løsningene knyttet til planløsninger. - I et rettsbygg som dette er det strenge krav knyttet til lydskiller mellom retts- og publikumsareal. Og ikke minst til låsesystemer, avstengingen mellom den ytre publikumssonen og den indre ansattesonen, sier han og fortsetter: Utfordringen lå i grensesnittene mellom indre og ytre sone.

Dommerne sitter oppå et podium et trappetrinn over gulvet. Det betyr at den indre sonen må ligge like høyt. Resultatet ble rampeløsninger i indre sone for å ta opp høydeforskjellen og for at kravene til universell utforming skal tilfredstilles. Det er et strengt krav som absolutt måtte håndheves.
Og Helgeland legger til: En rettssal er et firkantet rom som det i prinsippet er to innganger til. En publikumsinngang fra ytre sone og en inngang for dommere fra indre sone. Dommerpodiet ligger på et annet nivå enn gulvet for publikum og skal tilpasses universell utforming med adkomst både til dommerpodiet og på vanlig nivå med et rampesystem. I tillegg skal man ha kontroll på dørene. Man skal kunne rømme rettssalen uten å kollidere, og da blir det både tre og fire dører inn til disse rommene som i prinsippet bare skulle ha to dører. Dette gjenspeiles i korridorsystemet i indre sone. I ytre sone ser ikke publikum dette. Her ser det ut som gulvet er i en høyde, sier arkitekt Helgeland avslutningsvis.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen.


Flere prosjekter