UMB Sørhellinga

UMB Sørhellinga

Sted: Ås
Prosjekttype: Rehabilitering
Kontraktssum: 54 millioner kroner
BRA: 10.200 kvm
Byggherre: Statsbygg
Hovedentreprenør: Atlant Entreprenør
Arkitekt: Planforum Arkitekter
Prosjekteringsgruppeleder: A.L. Høyder Holding
Byggeleder: F. Holm
Rådgivere: RIB: AS Frederiksen - RIE og RIV: COWI

Underentreprenører/leverandører: Rivingsentr.: Veolia Miljø Entreprenør - El-entr.: AS Watt - Vent.entr.: L.S. Solland - Gulventr.: ATG Håndverk - Gips-plater: Gyproc - Massivtre-elementer: Holz 100 - Taktekking: Alltak - Brann-tetting: Bygg og Brannsikring Østlandet - Glass: EMA - Systemhimling: Modulvegger - Ståldører: Daloc - Lås og beslag: Møller Undall - Rørlegger: NVS Prosjekt Greåker - Dører: Landsbygg - Gulvavr.: Gjøvik Gulvavretting

 

Mykje lys og massivtre for treforskerne på Ås.

Bare betongdekker, betongsøyler og to gavlvegger i tegl ble beholdt da rehabiliteringen av Sørhellinga, Institutt for Naturforvaltning (INAs) bygg på UMB på Ås, startet. Bygget fra 1979 hadde mange mørke rom lite egnet til undervisning, og arkitektens oppdrag var å få mye dagslys inn i bygget.
Oppdragsgiver Statsbygg forlangte at samtlige materialer måtte miljøklassifiseres. Arkitekt Johan Nyquist i Planforum Arkitekter AS forteller at de da foreslo at opprinnelig langfasader av teglelementer skulle erstattes med massivtre-elementer. Dette fikk de gjennomslag for da de eksisterende fasadene viste seg å være i en elendig forfatning med store lekkasjer og bygningstekniske mangler og feil. Treforskerne på UMB hadde lenge hatt sterke ønsker om å benytte mye tre i bygget, - og massivtre ble ansett meget interessant som et relativt nytt og miljørettet produkt.

Vedlikeholdsgjerrig fasade
- Valg av leverandør falt på Holz 100 som i motsetning til Moelven bruker tredybler i stedet for lim. Veggene vil følgelig «puste» som en gammel tømmervegg. Innvendig er massivtreelementene gitt en svak lasur som beskytter treverket uten å skjule trestrukturen.
Utvendig er det benyttet en værhud av liggende åpen spaltepanel behandlet med jernvitriol og med bord av ulike dimensjoner som gir en levende og vedlikeholdsgjerrig fasade. Bygningsbeslag rundt vinduer og gesimser gis god innfesting bak spaltepanelet som også beskytter massivtreelementene mot vær og vind, forklarer Nyquist.
Han tilføyer at langfasadene av massivtre er 72 meter lange og tre etasjer høye. I gavlveggene var det tegl fra nyere tid som ble besluttet å beholde, og disse fasadene fikk kun nye vinduer og ble rehabilitert innvendig luft.I utgangspunktet var dette et dypt og bredt bygg. I alle etasjene i kjernen av bygget var det mange mørke arealer og følgelig ble ikke bygget utnyttet særlig godt.
Arbeidsplasser skal ha dagslys, og her lå så mye av bygget i mørket at mange av rommene ikke ble brukt, og det virket ikke som bygget fungerte særlig bra. Flere steder sto rommene tomme, påpeker arkitekten.

Lysgårder
- I byggeprogrammet var et av hovedmålene å få dagslys inn bygget. Da kom vi på ideen om å lage to lysgårder mot endene av bygget og en lyssliss i midtsonen. En lang lyssliss på 2 x 37 meter skjærer seg gjennom etasjene på langs i bygget med broforbindelser til hver side. Dette har gjort bygget meget spennende og lyst.
Lysgårdene og lysslissene gir i tillegg til lyse og trivelige arealer, god orientering og god oversikt over byggets geometri, og man blir fort kjent med byggets indre anatomi i forhold til hvor kollokvirom, forelesningssaler, laboratorier, kontorer, studieklasser, bibliotek og kantine er plassert i bygget.
Det er bygget nye utvendige branntrapper på byggets nordside. De to innvendige, gamle, sirkulære branntrappene som ikke førte til det fri er revet, men selve trapperommene er beholdt og brukes som tekniske sjakter for ventilasjon m.m, forteller han.

Inviterende
Fasadene i inngangsetasjen er hovedsaklig utført i glass, og virker langt mer inviterende og åpne enn tidligere. De to nederste etasjene er tilgjengelige for hele universitetet. Her ligger kantine, auditorium, bibliotek og studieavdelingen med studieplasser og kollokvirom. Institutt for Naturforvaltning har de to øverste etasjene med kontorer og personalarealer. Laboratorier er lagt mot nord i toppetasjen med stor høyde, og kontorene er lagt langs ytterveggene mot syd, øst og vest, i tillegg til kontorer, møterom og treffpunkter som er plassert mot de tre lysgårdene.
Bygget har fått en ny og inntrukket teknisk toppetasje der de store ventilasjonsaggregatene er blitt plassert.
- Det er valgt robuste trespiler i himlingene i underetasjen i de mest trafikkerte publikumsområdene. Dette er ment å samspille med synlig bruk av massivtre og innvendige veggfronter i glass og bjerk i tråd med ønskene fra INA om å benytte mye tre i bygget, forteller saksbehandler Ingeborg Lieth Årøe hos Planforum Arkitekter AS.

Utsmykking
Statsbygg har gjennom statlige KORO (kunst i offentlige rom) gjennomført en konkurranse om kunstnerisk utsmykking og kåret en vinner for hver av lysgårdene og en for lysslissen. Konkurransen om lysgårdene ble vunnet av henholdsvis kunstnerne Michael O'Donald og Dyveke Sanne. Kunstnerne Erik og Karin Wessel vant konkurransen om lysslissen
- To av utsmykkingene baserer seg på ledbelysning. I lysslissen er det montert 54 unike ledlamper opp over den høye fire etasjes veggen som danner den ene veggen i lysslissen. Veggen er pusset med stucco lustro, en gipsbehandling med voksfinish utført av Byggimpuls. Michael O'Donald har laget utsmykkingen i den ene lysgården. Kunstverket er en tre meter stor sirkel av led lysdioder dekket med glass. Den ligger nedsenket i gulvet som en del av gulvet. Disse to utsmykningene er basert på et system hvor fargene i lampene hele tiden endrer seg i løpet av hver time, og styres av et dataprogram.
I den andre lysgården har kunstneren Dyveke Sanne laget et kremmerhus av opalt glassfiber med glassprismer på et metallskjelett som henger ned fra taket og skal fordele himmellyset og spre det nedover i lysgården og de tilliggende arealer. Himmellyset får hjelp av innvendige lyskastere når dagslysnivået er lavt, avslutter arkitekt Johan Nyquist.

Kort byggetid
- Det har vært en veldig intens og kort byggetid med mange arbeider som skulle gjøres samtidig. I det store og hele har det fungert greit, sier prosjektleder Rollef Johansen i Atlant Entreprenør. Hovedentreprenøren har hatt 25 - 30 egne folk for det meste tømrere.

Tekst: Anne-Beth Jensen. Foto: Trond Joelson

 


Flere prosjekter