Vil endre oppnevningspraksis for hovedstyret i Norges Bank

Samtidig ønsker Foss å skjerpe reglene for hvem som kan utnevnes til hovedstyret, slik at også deler av embetsverket og nære slektninger til politikere og embetsverk ikke lenger regnes som habile. Regjeringen legger senere i dag fram en lovproposisjon om endringer i sentralbankloven og finansieringsvirksomhetsloven, og om opphevelse av valutaloven og penge- og kredittreguleringsloven. Hovedstyret oppnevning Finansdepartementet mener at gjeldende oppnevningspraksis ikke er den ideelle for å sikre en helhetlig sammensetning av hovedstyret. Partigruppene fremmer hver for seg kandidater, noe som gjør at forslagsstillerne ikke har ansvar for helheten. Departementet går ikke inn for å lovfeste særskilte kvalifikasjonskrav, men legger opp til at hovedstyret skal oppnevnes av Kongen i statsråd. - Jeg ønsker også å avvikle den direkte partipolitiske koblingen som ligger i dagens oppnevnings­praksis. Det er viktig med en god bredde i hovedstyret, med helhetlig samfunnsinnsikt og fagøkonomisk kompetanse. Det er også viktig at hovedstyret skal være sammensatt av personer med ulik bakgrunn. Jeg foreslår ikke noe konkret tidspunkt for overgang til ny ordning nå, men synes det kan være naturlig at et helt nytt hovedstyre oppnevnes samtidig i forbindelse med et årsskifte, sier finansminister Per-Kristian Foss. Strengere habilitetsregler Finansdepartementet foreslår å utvide kretsen av inhabile til verv i hovedstyret til også å gjelde embetsmenn i departementene, medarbeidere i Finansdepartementet og ved Statsministerens kontor, andre politiske medarbeidere på Stortinget, komitésekretærer på Stortinget samt medarbeidere i Norges Bank. Heller ikke nære slektninger eller andre nærstående til slike personer kan fungere som medlemmer eller vararepresentanter til hovedstyret. Nærstående av embetsmenn utenfor Finansdepartementet og Statsministerens kontor skal likevel ikke automatisk være utelukket. Fra før er regjeringsmedlemmer, statssekretærer, andre politiske medarbeidere i departementene samt stortingsrepresentanter utelukket fra å sitte i hovedstyret. - Det vil styrke hovedstyret at det settes klarere skiller mot politikere og embetsverk. Strengere habilitetsregler understreker at sentralbanken har en selvstendig funksjon i utøvelsen av pengepolitikken, sier Foss. Økt, lovfestet offentlighet Departementet mener at det bør lovfestes et prinsipp om at hovedstyret skal informere offentligheten om de vurderinger som har vært grunnlaget for blant annet rentebeslutninger. Et slikt prinsipp vil markere behovet for å videreutvikle åpenhet og offentlighet knyttet til hovedstyrets beslutninger. Sovende lover oppheves Valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven inneholder omfattende lovhjemler som gir adgang til å fastsette valuta- og kredittreguleringer. Disse reguleringene ble i hovedsak avviklet i løpet av 1980- og 1990-tallet, og anses ikke lenger som egnede reguleringstiltak. Departementet går derfor inn for å oppheve disse lovene nå, samtidig som deler av reguleringene foreslås videreført i annet regelverk.