Finansuro rammer de med størst gjeld

Norges Bank mener vi bør være forberedt på dyrere lån framover, selv om finansmarkedet roer seg. Det kan bety alvorlige problemer for bedrifter med stor gjeld i et år med økende lønnsutgifter og avtagende inntjening.

Dette øker risikoen for finansiell ustabilitet:

* Markedsuroen utfordrer bankenes likviditetsstyring. Omfanget av kortsiktig finansiering har økt noe det siste året fordi langsiktig finansiering har vært vanskelig tilgjengelig. Det øker likviditetsrisikoen.

* Problemene i boligmarkedet i USA, samt innstramminger i bankenes kredittpraksis, øker usikkerheten rundt internasjonal økonomi. Nedgangstid ute vil kunne gi lavere inntjening for norske bedrifter og økte tap i norske banker.

* Husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskt. Den lave sparingen og usikkerheten i boligmarkedet gir risiko for at spareraten vil stige brått. Et omslag i husholdningenes forventninger til egen økonomi fremover kan også gi endret spareatferd. Det vil dempe foretakenes inntjening.

* Bankene har store lån til eiendomsnæringen. Prisene i markedet for næringseiendom har økt betydelig de seneste årene, på forventninger om fortsatt god vekst. Dersom det ikke innfris, kan inntjeningen blir redusert.
(Kilde: Norges Bank)

I rapporten «Finansiell stabilitet» konkluderer Norges Bank blant annet med at Norge påvirkes av finansuro utenlands, men at bankene her i landet er godt skodd for å takle svakere resultater. Likevel er det grunn til å tro at rentene vil øke noe, og det betyr stor utgiftsøkning for dem som har mye gjeld og er dårligere skodd.

- Dette stemmer godt med det bildet vi har: Et omslag i økonomien med svakere vekst og mer sparing er ventet, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB NOR Markets til NTB.

Han mener det er to grupper som er utsatt: Nyetablerte og bedrifter med høy gjeld.

- Jo større gjeld man har uten å ha bundet renta, jo verre blir det.

Stagnerer
Når det gjelder de nyetablerte vil ikke renteøkninger nødvendigvis bety full krise.
- Unge med stor gjeld er selvsagt utsatt, men mange av de nyetablerte står samtidig foran en karriere. For dem vil tre år med relativ høy lønnsvekst kunne kompensere en del for økte renteutgifter. Da vil det svi betydelig mer for bedrifter, sier Aamdal.

Samtidig som mange bedrifter kan forvente økte renter på lånene sine, må de også takle økte lønnsutgifter. Dette skjer samtidig som de må regne med lavere inntjening.

- En slik nedgang i etterspørselen er det vanskelig å sikre seg mot. I Norge vil vi se at forbruket flater ut etter hvert som husholdningene sparer mer fordi de har større utgifter og lavere forventninger til egen økonomi, sier Aamdal.

I utlandet, der det fortsatt er nedgangstider, vil norske bedrifter også merke lavere inntjening.

- Veksten i norsk økonomi har uansett vært overraskende stor lenge, og det er ikke snakk om noen bråstopp her, bare en vekstreduksjon til et mer normalt nivå.

Allerede begynt
Sparebankforeningens forventningsbarometer viser at utviklingen med økt sparing og lavere vekst allerede er i gang. Siden første kvartal i fjor har husholdningenes forventninger til egen økonomi falt jevnt, og optimismen faller enda mer i mai. Ikke siden 2003, da den økonomiske oppturen startet, har nordmenn vært så lite optimistiske til egen økonomi som akkurat nå.

Norges Banks 15 rentehevinger på til sammen 3,75 prosentpoeng de tre siste årene får skylden. I tillegg kommer effekten av et svakere boligmarked, dyrere mat og bensin. Nordmenn flest er blitt mer usikre på fremtiden, og nå ønsker flere å nedbetale sine lån. Spareviljen er den største på ni år, og litt ekstra kroner kan nok kommer godt med hvis lånerentene fortsetter å øke.

- Flere banker har satt opp utlånsrentene mer enn det renteøkningene fra sentralbanken skulle tilsi. Likevel har de ikke økt renten mer enn markedsrenten, og renteøkningene deres står ikke i stil med utgiftene foreløpig. Bankenes utgifter har nemlig også økt, blant annet til refinansiering av egne lån, fordi risikopåslagene er så store i utlandet, sier Aamdal.

Han mener det er sannsynlig at utlånsrentene øker ytterligere, selv om styringsrenta holdes i ro framover.