BNL tar tak i svart arbeid

Styret i BNL har helt fra starten av BNL vært opptatt av problemstillingene rundt svart arbeid, og administrasjonen er flere ganger blitt oppmuntret til å komme med konkrete forslag til hvordan BNL kunne spille en aktiv rolle i dette arbeidet, sa adm. dir. Sverre A. Larssen i BNL da denne saken ble tatt opp på representantskapsmøte i dag. - Det første vi gjorde var å utarbeide såkalte Etiske retningslinjer for BNL, og som styret godkjente og anbefalte at også bransjene sluttet seg til, hvis de da ikke selv hadde utarbeidet egne etiske regler, sa Larssen. Dette skapte ikke den helt store entusiasmen, ei heller ikke de store konkrete resultatene. Men for ca 1 år siden skjedde 2 ting. TV2 hadde flere innslag om det de kalte lovløse tilstander i byggebransjen. De viste bl.a. et innslag hvor folk løp på skauen og gjemte seg, og det ble avdekket hårreisende tilstander når det gjaldt arbeidsmiljøet. - Det andre som skjedde var at den 3. mai ble en konferanse i regi av Skattedirektoratet vedr. Svart økonomi hvor jeg deltok. Ikke overraskende ble restaurantbransjen og bygg og anlegg fremhevet som verstingene på området. Det som overrasket imidlertid, var at på spørsmålet vedrørende hva som motiverer for eller imot svart arbeid, så svarte hele 42 % av bedriftene at de avstod fra unndragelser fordi sitat: Vi har en aktiv bransjeforening som har tatt et klart standpunkt mot unndragelse av skatter og avgifter. Dette forhold kom faktisk på en 2. plass når det gjaldt som fikk bedriftene til å avstå fra svart arbeid, bare slått av at virksomheten hadde en våken regnskapsfører eller revisor som ikke så gjennom fingrene med hva som helst. Dette inspirerte så definitivt og jeg følte at tiden var inne for en større offensiv fra BNLs side. Etter et første innledende møte med Skattedirektøren ble det enighet om å etablere en gruppe bestående av følgende personer: - Forbundsleder Kjell Bjørndalen, Fellesforbundet - Skattedirektør Bjarne Hope, Skattedirektoratet - Politidirektør Ingelin Killengreen, Politidirektoratet - Adm. direktør Ivar Leveraas, Arbeidstilsynet - Adm. direktør Sverre A. Larssen, BNL I ettertid har også toll- og avgiftsdirektør Marit Wiig sagt seg interessert i å bli med i denne, gruppen som en må få lov å kalle ganske eksklusiv. Gruppen har påtatt seg oppgaven å være en styringsgruppe for et prosjektet som vi kalte Seriøsitet i byggenæringen. Navnet ble valgt fordi vi synes det lød noe mer positivt enn svart arbeid, men også fordi enn klart ønsket å signalisere at det også var problemene rundt fravær av HMS som ville bli tatt opp. - Det er en glede å konstatere at deltagelsen i møtene og entusiasmen blant medlemmene i gruppen har vært imponerende god, og vi har fått mye positive tilbakemeldinger på dette initiativet og forventningene til at vi skal komme frem med konkrete resultater er meget stor. Da styringsgruppen må sies å ikke være spesielt operativ, ble vi fort ble enige om var å etablere en arbeidsgruppe som skulle bestå av spesialistene fra de forskjellige etatene. Denne arbeidsgruppen har vært ledet av Arne Slettebøe. Enforutsetning for hele dette arbeidet har vært at bedriftene ikke skulle overta tilsynsoppgaver og selv bli et slags minipoliti. Målet har hele tiden vært at det skulle legges opp til et samarbeid med myndigheten som skulle lette arbeidet for bedriftene. Hovedmålet med arbeidet var kort og godt å søke og utvikle et system hvor bedriftene fikk hjelp til å unngå å kontrahere useriøse bedrifter. Dette måtte skje på en enkel og kostnadseffektiv måte, uten at de ble pålagt for kompliserte rutiner og for mye merarbeid. Et annet mål er å legge forholdene til rette for at den informasjon som er på byggeplassen tilpasses tilsynsmyndighetenes behov for effektivt tilsyn. Videre at man fikk et system hvor man til enhver tid visste hvem som var på byggeplassen og at man fikk utviklet bedriftenes internkontrollsystemer, slik at HMS ble ivaretatt på en best mulig måte i overensstemmelse med Arbeidsmiljøloven og Byggherreforskriften. Til slutt, men ikke minst ønsket styringsgruppen at man fikk en gjennomgang av tilsynsmyndighetenes arbeid, rutiner, lover og regler for å støtte opp om dette arbeidet.. For at dette ikke skulle bli rene skrivebordsøvelser, var vi tidlig på jakt etter å finne et pilotprosjekt hvor vi kunne teste ut konkrete forslag til forbedringer. Selmer Skanska stilte her meget positivt opp med 2 bygg som skulle rehabiliteres på Akershus Festning. Totalt var det en rehabiliteringsjobb til 150 mill. kroner. Pilotprosjektet startet opp 1. oktober 2002 og det ble ansatt en prosjektleder, tidligere leder i EBA, Erik Anskau. Hele prosjektet er finansiert av Fondet for regionale verneombud. Arbeidsgruppen besto også av folk som var flinke til å delegere, og man har nå opprettet en såkalt operativ gruppe som er operativ på den måten at de for eksempel kommer uanmeldt til byggeplassen for konkret å følge opp igangsatte tiltak og forordninger. Det avdekkes dermed stadig svikt i etablerte rutiner og forordninger, men nå blir dette tatt tak i slik at det skjer en kontinuerlig forbedring og utvikling av systemene i dette pilotprosjektet som er svært nyttig. Vår prosjektleder berømmer i denne sammenheng Fellesforbundets innsats som har vært meget aktive og dyktige til å følge opp og komme med gode innspill. Et av de kontrollsystemforslagene man nå tester ut er bl.a. bruk av identitetskort, hvor så vel den enkelte som arbeidsgiverens identitet fremkommer. Disse kortene utstedes av Securitas AS, som er trukket aktivt inn i pilotprosjektet. Det er en ganske omfattende jobb, spesielt da dette er et rehabiliteringsprosjekt med mye folk ut og inn. Det er nå allerede klart at en fremtidig løsning bør være at man har programvare på selve byggeplassen som kan utstede kortet der og da. Ved siden av til enhver tid å vite hvem som er på byggeplassen, noe som er helt vesentlig for eksempel i forbindelse med ulykker, kan også et identifikasjonskort gi viktige opplysninger om personens faglige kompetanse, sertifikater, kurs, etc. Dette har man i denne omgang ikke lagt inn. En ting er informasjonsflyten innen bedriften og dens oppfølging av systemer og rutiner, en annet område som var minst like viktig, er å se nærmere på informasjonsflyten og koordineringen av tilsynsmyndighetenes arbeid. Hvilke opplysninger har de forskjellige etater og tilsyn, hva utveksler man av informasjon, hva er taushetsbelagt og hva er det man mangler? Det er konstatert at det er betydelige uklarheter vedrørende hvilke muligheter de forskjellige offentlige etater har for å få tak i opplysninger. Det er også uklarheter vedrørende hvilken informasjon som kan flyte tilsynsmyndighetene imellom og hvilken informasjon som bedriftene har anledning til å få. Lover og forskrifter tolkes også forskjellig, både av de forskjellige offentlige instansene, men det er også geografiske forskjellige med hensyn til hvordan man forholder seg til gjeldene lover og regler. Ett stort problem som tidlig ble avdekket i forbindelse med at man ønsket å få opplysninger om personer eller firmaers bakgrunn eller historie, er at når et firma går konkurs, så slettes all informasjon i Brønnøysund om både firmaet og de personene som stod bak. Mange av disse useriøse firmaene eksisterer jo ikke mer enn ett år eller to før de blir slått konkurs. Ofte er det også de samme personene som står bak selskapene. Man kan altså i dag ikke sjekke om de personer som er involvert i et firma er konkursgjengangere eller ikke. Det er også slik i dag at når man for eksempel ser at firmaet går konkurs, så kan man bare et par dager før konkursbegjæringen etablere et nytt selskap. Dermed unngår man karantenebestemmelsene. Det ble ved starten på pilotprosjektet utarbeidet en informasjonsstrategi og prosjektet ble godt forankret på byggeplassen. Ledelsen i Selmer Skanska var i begynnelsen ikke trukket så aktivt inn. I de siste måneder har det imidlertid skjedd noe meget positivt, nemlig at toppledelsen i Selmer Skanska har tatt tak i dette prosjektet på en veldig fin måte. Det er blitt etablert nok en gruppe som består av folk fra Selmer Skanska som rapporterer direkte til Petter Eiken. Det har nemlig som nevnt påvist at på papiret har man en rekke bestemmelser som er meget gode, men det er betydelig svikt i oppfølgingen og forståelsen av viktigheten av å følge disse fra de ansatte. Underentreprenører leverer heller ikke det de skal av opplysninger, spesielt gjelder dette innen HMS-området. Det synes helt klart at man må være langt strengere i sine krav til underleverandørene og at disse blir fulgt opp på en bedre måte. I pilotprosjektet kreves det bl.a. at underentreprenørene daglig utarbeider lister over ansatte som er på byggeplassen til enhver tid, sa Larssen. For å summere opp er det vi håper å få ut av dette først og fremst 4 ting: 1.Hvordan skal samarbeidet mellom bedriftene og tilsynsmyndighetene være for at man raskt kan få informasjon om bedrifter og personer som man ønsker å kontrahere til et byggeprosjekt 2.Klare anbefalinger overfor våre medlemsbedrifter vedrørende hvilke rutiner som bør anvendes internt i bedriftene for å unngå å bruke useriøse bedrifter, samt følge opp bestemmelsene innen HMS. Hvordan kan rutinene følges opp og hvilke organisatoriske konsekvenser får en ved innføring av nye rutiner. 3.Hvordan tilrettelegger man for et effektivt tilsyn 4.Klargjøring av eksisterende lover og forskrifter, og eventuelt utarbeidelse av konkrete forslag til nye lover og forskrifter for å få til en mer effektiv overvåkning av useriøse bedrifter.