Vil ha mer fleksibel arbeidstid

BNL har den siste tiden arbeidet aktivt for å få mer fleksibel arbeidstid inn i BA-næringen. Til nå har man ikke kommet så langt som ønskelig. En av årsakene er at fagforbundene stiller seg på bakbena.

Vi er ikke spesielt opptatt av dette, sier Jens-Petter Jensen, 1. nestleder i Fellesforbundet til Byggeindustrien. Mens BNL den siste tiden har vært opptatt av å sette i stand løsninger med fleksibel arbeidstid for sine medlemsbedrifter, stritter Fellesforbundet i mot. BNL mener fleksibel arbeidstid er et gode for de ansatte. Fellesforbundet tar en annen holdning. - Ikke spesielt opptatt av dette - Fleksibel arbeidstid er ikke noe vi er spesielt opptatt av. BNL har uttalt at de ønsker at vi skal være med å dette, og vi stiller opp på møter. Så langt er vi positive. Men dette er ikke noe vi i stor grad prioriterer for våre medlemmer, sier Jensen i en kort kommentar. Jevn produksjon - Fleksibel arbeidstid innebærer at arbeidstiden ikke er regulær og jevn over året, men i større grad innrettes etter svingninger i etterspørselen og de ansattes behov. Den grunnleggende ideen med fleksible arbeidstidsordninger er at arbeidsgiver og arbeidstaker bytter tid mot tid, sier Thore K. Karlsen fra konsulentselskapet Kappa * Fi. De har vært støttespillere til BNL om å overbevise både ledelse og arbeidere i BA-bedriftene i Nogre om at fleksibel arbeidstid er et gode for begge parter. - Bedriftene kan med fleksibel arbeidstid i større grad få en jevn produksjon. Dette kommer absolutt også de ansatte til gode. Det blir mindre sjanser for permitteringer. Ved bruk av permitteringer taper man som ansatt jo fem lønnsdager, og man får rundt 60 prosent av lønnen utbetalt i perioden. Dette er noe man som ansatt kan tape relativt mye på. Fleksibel arbeidstid vil generelt også føre til mindre overtid. Noen vil kanskje reagere på at man mister mulighetene til å tjene noen ekstra kroner. Men ved å sørge for at bedriften har en jevn og god produksjon, vil en sunn økonomi i større grad kunne sikres. Dette vil komme de ansatte til gode, også økonomsikk, mener Kirsti Stokland, direktør i arbeidsgiveravdelingen i BNL. Kort arbeidstid og mangel på arbeidskraft på en rekke områder, gjør arbeidstid til en knapp ressurs i norsk økonomi. Derfor blir en effektiv utnyttelse av arbeidstiden viktig, og fleksibel arbeidstid er et av virkemidlene som kan være viktig i denne sammenheng. I dag er det mange som hevder at man legger mer vekt på arbeidstakernes tilstedeværelse innenfor avtalte tidsrammer, enn på oppgavene de skal utføre. Samarbeid Turnover og problemer med å rekruttere yngre arbeidstakere kan være indikasjoner på at bedriften bør gi sine arbeidstidsordninger en mer fleksibel utforming. Nyere undersøkelser kan tyde på at både velferds- og helseeffekten av fleksible arbeidstidsordninger har vært undervurdert. I en stor spørreundersøkelse utført av Opinion på oppdrag av NHO høsten 2002 svarte hele 53 prosent av utvalget at de trodde mer fleksibel arbeidstid kunne bidra til å senke sykefraværet på deres arbeidsplass. - For å få fleksibel arbeidstid til å fungere, er det viktig at ledelsen og de ansatte i en bedrift samarbeider om tiltakene. Man kan ikke bare tre en slik ordning ned over hodene på folk. Enighet må til. I BNL har vi utarbeidet et verktøy i form av en rapport som kan være til stor hjelp for bedrifter som ønsker å ta i bruk en fleksibel arbeidstidsordning, forteller Stokland. I noen bedrifter har man klart å få til gode ordninger. Byggeindustrien vil komme tilbake med hvordan fleksibel arbeidstid i noen av disse bedriftene har fungert.