Hydrema leverer mineryddere

Det norske forsvaret har siden 1999 ryddet landminer mange steder rundt om i verden og benytter Hydrema 910MCV humanitære mineryddere. Da Norge skulle sende styrker til Kosovo i 1999, måtte forsvaret gå til anskaffelse av mineryddere.

Hydrema har nå levert seks mineryddere til Rena Leir. I Afghanistan og Kosovo har det norske forsvaret mineryddere som gjør en uvurderlig innsats. Jobben er vanskelig, farlig og ikke minst er den så omfattende at man kan bli motløs av bare å lese følgende tall: På verdensbasis anslås det at det er gravd ned mellom 60 og 100 millioner miner. Disse tallene er fra foreningen Clear Landmines. I 1995 da det ble startet en omfattende kampanje mot landminer, anslo FN at det var gravd ned 120 millioner miner. De sprikende tallene viser igjen hvor stort problem dette er, og hvor uoversiktlig problemet er. Årlig drepes og lemlestes 26.000 mennesker av landminer. Hver time rammes tre mennesker. I snitt tråkker 71 mennesker på miner hver dag. På kort varsel fikk forsvaret levert tre 18 tonns tunge mineryddere, og etter dette er det levert ytterligere seks Hydrema 910MCV-maskiner. Det totale antallet i parken til forsvaret er dermed på ni maskiner. For øyeblikket er én maskin i drift i Kosovo, mens to er lånt ut til det amerikanske forsvaret som rydder miner i Afghanistan. Telemarkbataljonen disponerer fire maskiner som skal stå klare til å rykke ut i verden på kort varsel, og to maskiner er satt av til utdanning. - Maskinene rydder 3,5 meter i bredden og tar alle typer miner. Det er aldri noen garanti for at den finner alle minene, men vi har rutiner for å gå over manuelt etterpå og har veldig gode erfaringer med maskinene, sier overingeniør Gunnar Kalseth i det norske forsvaret. Minerydderne har en totalvekt på 18 tonn. De er utviklet med utgangspunkt i Hydrema 10 tonns midjestyrte anleggsdumpere. Selvfølgelig er maskinen fullstendig bygd om i forhold til anleggsdumperne, og forsterket slik at den skal tåle selv de kraftigste stridsvongminene som finnes. Ryddeaggregatet er festet bak på maskinen, og selve mineryddingen er datastyrt. Via flere sensorer får føreren den informasjonen han/hun trenger. Ved minesøkingen rygger maskinen. Rammestyringen og konstant firehjulsdrift gjør maskinen svært fleksibel, slik at den kommer til på flere steder. Pisker bakken etter miner Det fysiske søket etter minene foregår ved hjelp av 72 kjettingledd festet til en trommel. Trommelen pisker kjettingene i bakken, og når minene detoneres er fører på trygg avstand inne i kabinen og bak et beskyttelsesskjold. Gert Daugaard ved Hydremas fabrikk i Danmark, og ansvarlig for alt salg av Hydrema mineryddere, opplyser at det kun har skjedd én ulykke i løpet av de seks årene minerydderene har vært i drift. Det var da en fører kjørte over en mine med forhjulet på bilen. Føreren fikk et hardt trykk i foten, og skadet hælen. Dette var en klar operatørfeil, men heldigvis gikk det bra med føreren siden gulvet i minerydderen selvfølgelig er forsterket med tanke på den farlige arbeidsoppgaven. Etter at to-tre miner er detonert, byttes det kjettinglodd. Skadde kjettinglodd fjernes, og nye festes. Trommelen tåler trykket fra minene, og byttes ikke. Kalseth i det norske forsvaret forteller at man på enkelte dager ikke finner noen miner i det hele tatt, mens man andre dager detonerer flere miner. - Det eneste som er sikkert, er at det er mye raskere med maskinene, enn om vi skulle ryddet manuelt, sier Kalseth.