Les Byggeindustrien digitaltBredal påpeker at installasjonene er så komplekse at det tar tid for å bli kjent med dem. Reparatører utenfra må ofte ha med seg kjentfolk når de skal utføre oppdrag på plattformene.
Ifølge VG skjedde oljelekkasjen på Statfjord A lørdag da folk fra et firma utenfra var i ferd med å skifte ut gammel utstyr i utstyrsskaftet på plattformen, 90 meter under havoverflaten.
Men det er ikke bare å finne fram på installasjonene som er vanskelig for folk utenfra. De har ofte heller ikke godt nok kjennskap til utstyret om bord. Slike kunnskaper er viktig, særlig i en krisesituasjon, understreker Bredal i en samtale med NTB der utgangspunktet er StatoilHydros planer om å opprette en egen enhet på land som skal ta seg av vedlikehold og reparasjoner på installasjonene til havs.
Galskap
Ny boreteknologi har gjort at produksjonstida for installasjonene på norsk sokkel er blitt mye lengre enn opprinnelig planlagt. Det betyr at «levetiden» for installasjonene også blir mye lengre enn tidligere antatt. Plattformene eldes, utstyret slites ned og behovet for vedlikehold blir større, påpeker Bredal.
- I en slik situasjon er det galskap å redusere kunnskapen hos mannskapene ute på feltene ved å overføre vedlikehold og reparasjoner til en egen enhet på land, sier Bredal.
Drøftinger
- Vi har holdt på i fire måneder og drøftet for å finne fram til en driftsfilosofi for vedlikeholdet på StatoilHydro, uten å bli enig, sier Bredal til NTB.
Mens ledelsen i StatoilHydro går inn for en modell der hovedtyngden av vedlikehold og reparasjoner legges til en enhet på land, ønsker Bredal og hans meningsfeller å beholde en sterk grunnstamme vedlikeholdsarbeidere og reparatører ute på installasjonene.
- Vi er ikke motstandere av å hente inn ekspertise utenfra, men at alt skal tas fra land, er vi mot, sier Bredal.
Økonomi
Som i så mye annet er det penger og økonomi som stor grad ligger i bunnen av diskusjonen om hvordan man skal organisere vedlikeholdet i StatoilHydro. Ledelsen mener ifølge Bredal at det er penger å spare ved å samle vedlikeholdet i en egen avdeling på land og ved å leie inn folk utenfra.
Med tanke på de store overskuddene til StatoilHydro mener Bredal at økonomiske argumenter burde veie lite. Dessuten mener han at den modellen han og de ansattes organisasjoner ønsker, er mer økonomisk.
Billigere
- Det blir billigere å ha folk om bord på installasjonene ute på feltet enn å ta dem fra land. Vi går inn for Gullfaks-modellen med en stor stamme ansatte om bord kombinert med fagfolk fra land, sier Bredal.
Informasjonsdirektør Ola Morten Aanestad i StatoilHydro sier det foregår en prosess sammen med ansatterepresentanter i selskapet om hvordan vedlikeholdsarbeidet skal organiseres etter at Statoil og Hydro slo seg sammen.
- Denne prosessen er ennå ikke avsluttet, sier Aanestad til NTB. For øvrig vil han ikke kommentere uttalelsene til Bredal.