Les Byggeindustrien digitaltForslaget går ut på at bare offentlige aktører, stat, fylkeskommuner og kommuner, skal ha anledning til å erverve vannfall og kraftverk over en viss størrelse. Konsesjonsgrensen for kraftverk er satt til 4.000 hestekrefter, noe som fører til at de fleste småkraftverk faller utenfor. På denne måten skal grunneiere kunne bygge ut slike kraftverk som før.
Ordningen med at private kan eie inntil en tredel i offentlige selskaper, videreføres.
- Vi har sikret offentlig eierskap til vannfallene ved til fulle å utnytte det handlingsrommet EØS-avtalen gir. Loven sikrer norske kommuner og fylkeskommuner evigvarende retter og inntekter fra vannkraftverk, sier olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp).
Frykter for industrikraften
Mens regjeringspartiene jubler over forslaget, er forbundsleder Leif Sande i Industri Energi, som organiserer industriarbeiderne i Norge, skuffet. Han mener forslaget er et skritt i feil retning fordi det kan ramme kraftkrevende industri. Det samme mener Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen.
Sande frykter at industribedriftene vil selge unna kraftrettigheter før hjemfallet slår inn. Dette kan, ifølge Sande, gjelde bedrifter som Hydro og Elkem og steder som Årdal, Høyanger, Bremanger, Sunndalsøra og Karmøy.
Industri Energi mener at industrien selv bør få disponere kraften på lik linje med de offentlige kraftverkene.
Industriaktivitet
- Selv om regjeringens løsning sikrer industrien store verdier ved å tillate salg, er det ikke gitt at industrieierne vil bruke de enorme verdiene fra kraftsalg til industriaktivitet. Derfor er vi skuffet, skriver Sande i en pressemelding.
Sande får støtte av Solvik-Olsen (Frp) som mener at forslaget er ideologisk fundamentert uten tanke på konsekvensene for norsk industri.- Jeg frykter at regjeringens løsning på sikt setter mange industriarbeidsplasser i fare. Regjeringen øker industriens økonomiske risiko ved at den mister kontroll over kraftproduksjonen som er en vesentlig del av industriens kostnader, sier han.
Politisk strid
Regjeringspartiene bestemte torsdag at lovforslaget skal behandles i Stortinget før sommerferien. Dette fikk opposisjonen til å reagere med påstander om at regjeringen bruker mindretallet som rundingsbøye.
Opposisjonen krever lengre tid til å behandle saken slik at de får bedre muligheter til å sette seg inn i den.
Arbeiderpartiets Terje Aasland mener at opposisjonen forsøker å vri søkelyset bort fra det politisk viktige i saken og over på behandlingstiden i Stortinget.
- Behandlingstiden er ikke avgjørende for Høyre og Fremskrittspartiet. De vil privatisere uansett, sier han.