En håpløs streik

Nå er heldigvis flystreiken over, men dette har vært en håpløs streik. Vi forstår at mange i Avinor er frustrerte over å være forskjellsbehandlet gjennom mange år. Flygelederne har gjennom sine uttallige aksjoner fått tilranet seg fordeler som mange andre i etaten med rette misunner dem. Men at det skal være nødvendige med enda flere streiker i Avinorsystemet for å vinne frem, det forstår vi ikke.

Det tilligger både ledelse og fagforeningsledere i Avinorsystemet et stort ansvar - et ansvar de etter vårt syn ikke har tatt i denne saken.

Det å hindre - og etter hvert lamme flytrafikken i et land som Norge - er skjebnesvangert for mange mennesker. Men det tror vi de ansvarlige på begge sider av bordet i Avinor har tenkt svært lite på. Mange har hatt enorme problemer med å komme seg til og fra jobb. Oljevirksomheten sto i fare for å skru igjen kranene - og følgen av det ville ha vært enorme inntektstap for staten (som eier Avinor). Tapene til staten, og til alle virksomheter som flyselskap og andre, blir enorme i forhold til de lønnstillegg som man burde blitt enige om lenge før streiken var et faktum.

Men det er også mange private skjebner i dette. Mange har måtte avlyse operasjoner på sykehus. Mange gamle som har vært på besøk 17. mai, har hatt store problemer med å komme seg hjem. Noen som endelig skulle ta seg en velfortjent ferie, mistet kanskje muligheten på grunn av at flyene som skulle bringe dem til feriemålet var innstilt.

Slik den politiske konstellasjon er, ble det ingen tvungen lønnsnemnd. LO satte regjeringen sjakk matt.

Nå i morgentimene onsdag er det fullstendkig kaos om hvilke fly som går og ikke. Vi sto selv i en halv time i telefonkø til SAS for å omgjøre billetter. Men svaret var - vi har ingen oversikt - du må vente.