Melkøya ga økte klimagassutslipp

De store, uforutsette utslippene fra StatoilHydros anlegg på Melkøya høsten/vinteren 2007 var hovedansvarlig for klimagassøkningen i fjor, viser tall fra SSB og SFT. 

Under Kyotoprotokollen har Norge forpliktet seg til å begrense utslippene til drøyt 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter som et gjennomsnitt for hvert av årene fra 2008-2012. Utslippet i 2007 var på 55 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og har aldri vært større.

Kyotoprotokollen åpner for at deler av denne forpliktelsen kan tas gjennom utslippskutt i andre land, og for å innfri forpliktelsen finansierer Norge betydelige utslippskutt i andre land i årene framover.

Utslippene skal kuttes også nasjonalt
-Tallene som ble presentert i dag kommer ikke som noen overraskelse på oss, sier statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet.

De store utslippene fra StatoilHydros anlegg på Melkøya før jul bidro alene til nesten 3 prosent av Norges samlede utslipp i fjor. Fortsatt vekst i veitrafikken og økt metallproduksjon var også med på å drive utslippene oppover.

Det er ventet at de norske utslippene minst vil holde seg på dagens nivå i noen år framover, før effekten av en mer miljøvennlig bilpark, karbonfangst på gasskraftverk og i industrien, forbud mot oljefyring i nye bygg og andre tiltak slår inn for fullt. Stortinget har vedtatt at det skal tas betydelige klimakutt nasjonalt, 15-17 millioner tonn i 2020.

Transportsektoren bekymrer
Statssekretær Heidi Sørensen er mest bekymret for transportsektoren, særlig veitrafikk og luftfart.

–Det forventes sterk vekst i CO2-utslippene fra transport hvis vi ikke innfører nye klimatiltak. Skal vi makte å kutte utslippene samtidig med at det er trafikkvekst, er vi avhengige av at miljøvennlige biler fases inn i langt større tempo enn i dag, sier Sørensen.

Hun legger også vekt på at utviklingen av bærekraftig annen- og tredjegenerasjons biodrivstoff må skyte fart slik at biodrivstoffproduksjon kan skje uten konflikt med matproduksjon.

–Samtidig arbeider vi med å få ned trafikkveksten, vi satser på bedre planlegging, mer kollektivtrafikk, drivstoffgjerrige motorer og kjøretøy og alternative motor¬teknologier. Vi må også tåle virkemidler som begrenser selve trafikken, som bompenger og høyere drivstoffavgifter, sier statssekretæren.

Tallene til SSB inneholder de utslippene som er omfattet av Kyotoprotokollen. Internasjonal sjøfart og luftfart er altså ikke med i tallene.

–Vi vet fra andre statistikker at internasjonal flytrafikk vokser voldsomt. Norge jobber aktivt internasjonalt og er en pådriver for at også internasjonal transport skal inkluderes i en ny, framtidig klimaavtale, sier Heidi Sørensen.