EU krevet bedre vannkvalitet i Norge

Norge må bygge kloakkrenseanlegg, begrense avrenning fra jordbruket, rydde opp i forurensede havner ved elvemunninger og øke vannføringen i utbygde vassdrag for å bedre norsk vannkvalitet etter krav fra EU.

 

Nesten åtte år etter at EU vedtok det såkalte vanndirektivet, innlemmes direktivet nå formelt i EØS-avtalen og blir dermed retningsgivende også for Norges vannforvaltning. Miljøvernminister Erik Solheim (SV) har store forhåpninger:

- Vi kan ikke forvente resultater over natten, men i løpet av en generasjon - om 15-20 år - kommer vannkvaliteten her i landet til å være mye bedre enn den er i dag, sier Solheim til Aftenposten.

Selv om få land er velsignet med så mye godt vann som Norge, er det ifølge miljøvernministeren nødvendig med en betydelig kvalitetsheving også her. 25 prosent av det norske vannet holder ikke tilfredsstillende standard, og Solheims målsetting er å få denne prosenten så nær 0 som mulig.

- Vi får en helhetlig vannforvaltning, der vi ser alle miljøtruslene mot vannforekomster under ett, forteller seniorrådgiver Jon Lasse Bratli i Miljøverndepartementet. Han har vært sentral i departementets arbeid med å implementere EU-direktivet.

Kvaliteten på vannet skal bli bedre ved blant annet å begrense avrenning fra jordbruksarealer, bygge kloakkrenseanlegg, rydde opp i forurensede havner ved elvemunninger og øke vannføringen i utbygde vassdrag. Hva alt dette vil koste, er ikke avklart, men regningen skal deles mellom staten og forurensere, blant annet bøndene.