Brenner inne med regnskogpenger

Regjeringens rike tømmermann Hans Brattskar har ikke akkurat ødslet med sine regnskogmilliarder. Hittil er kun 110 millioner kroner satt av til tiltak mot avskoging.

 

- Stoltenberg lovet under klimakonferansen på Bali at Norge skal bruke inntil 3 milliarder kroner årlig på vern av regnskog. Det betyr ikke at vi nødvendigvis må bruke 3 milliarder hvert år, sier Brattskar til NTB.

Den 51 år gamle siviløkonomen, statsviteren og tidligere toppdiplomaten startet 7. april arbeidet med å lede regjeringens prestisjetunge klima- og regnskogprosjekt. Enkelt sagt er det Brattskars oppgave å bruke pengene regjeringen har satt av til vern av utsatt regnskog og tropisk skog ute i verden. Men det er lettere sagt enn gjort.

- Det mangler ikke på gode prosjekter, men jeg skal ikke legge skjul på at jobben er krevende og komplisert. Det er få berøringspunkter mellom Norge og enkelte av de aktuelle samarbeidslandene, sier Brattskar.

- Bla opp
Norge kan ikke vente til statsbudsjettet for neste år med å følge opp milliardløftene fra Bali. Penger til vern av regnskogen må komme allerede i revidert nasjonalbudsjett som legges fram torsdag, mener Regnskogfondets leder Lars Løvold.

- Det er ingen grunn til å vente. Fattige land får stadig høre fagre løfter som det norske regnskogløftet. Ved å sette av de 3 milliardene i revidert viser regjeringen at Norge mener alvor, sier han til NTB.
Løvold mener Norge vil skusle bort en unik sjanse hvis pengene uteblir. Han hevder halvparten av midlene allerede i år kan brukes på fornuftige tiltak i Brasil alene. Resten kan overføres til senere budsjetter dersom det ikke er nok å bruke pengene på.

- Vi er nødt til å komme skikkelig i gang med det største initiativet for bevaring av regnskogen noensinne, sier han.
Lite er brukt og bundet opp av de 3 milliardene regjeringen har sagt seg villig til å bruke på tiltak mot avskoging i år. En avtale for å hindre hogst i Tanzania er signert, men den koster ikke Norge mer enn 110 millioner kroner i året.
- Jeg er ikke først og fremst opptatt av hvor mange kroner vi bruker. Det viktigste er å finne fram til de mest effektive tiltakene, sier Brattskar.

Ulike tiltak
Sjefen for regnskogmilliardene sier Norge diskuterer tiltak og prosjekter med flere mulige mottakerland. Øverst på lista står de to største regnskoglandene Brasil og Kongo.

- Vi er dialog med viktige mulige mottakerland som Brasil, landene i Kongo-bassenget og land i Asia. Men det er for tidlig å si hvor mye som blir brukt i år og neste år, sier Brattskar.

Det er mange ulike måter å bidra til vern av regnskog på. Oppkjøp av store områder som deretter vernes, er neppe særlig aktuelt.

- Nei, det handler først og fremst om å samarbeide med nasjonale og lokale myndigheter for å finne effektive tiltak mot avskoging. Bærekraftig skogdrift kan være en vei å gå, kartlegging og overvåking en annen.

Et fond for vern av regnskog som myndighetene i Brasil lanserer i juni, er en konkret, aktuell mulighet for bruk av norske penger.

- Vi ønsker å konsentrere oss om noen få og store nasjonale programmer, selv om jeg ikke vil utelukke at vi også engasjerer oss i mindre prosjekter. Brasil er et av landene som allerede har kommet langt, sier Brattskar.