Tja og ja om ØkoBygg

-Skal vi legge vekt på de inntrykk vi får i KRD gjennom vår kontakt med representanter fra næringen og med omverdenen for øvrig, er jeg forholdsvis trygg på at ØkoBygg-satsningen har hatt en merkbar effekt. Det er vår klare vurdering at programmet har medvirket til å starte en bevisstgjøringsprosess som er og vil være verdifull når arbeidet mot en mer miljøeffektiv bolig- og byggsektor skal fortsette, sa Politisk rådgiver Roger Iversen i KRD under ØkoByggs avslutningskonferanse på tirsdag. Under følger hele foredraget fra rådgiveren: Har ØkoBygg oppfylt myndighetenes forventninger ? Foredrag på ØkoByggs avslutningskonferanse i Oslo 8. april 2003 Økobygg-programmet setter endelig punktum i dag etter fem års virksomhet slik planen ved starten var. Fem år kan være en passe programperiode for spesielle satsninger. Fem år er likevel ikke spesiell lang tid når det er snakk om å endre vaner og holdninger. Fem år er heller ikke lang tid i forhold til endring av bygningsmassen. Når ØkoByggs grad av suksess skal vurderes, er dette viktige utgangspunkt. Det er selvsagt vanskelig å isolere de virkninger ØkoBygg-satsningen har hatt. Det er ikke bare ØkoBygg som har forsøkt å påvirke, eller som faktisk har påvirket, miljøholdninger og praksis i næringen de siste fem år. En rekke andre faktorer har spilt inn. Vi vil aldri kunne si noe sikkert om hvordan praksis i BAE-næringen ville ha vært dersom ØkoBygg ikke hadde eksistert, eller dersom de ressursene som er brukt på programmet, hadde bli anvendt på annen måte. ØkoByggs sluttrapport, som dokumenterer hva som er gjort og som også antyder noe om programmets innflytelse, gir et godt grunnlag for noen vurderinger. Vi har i dag få muligheter til direkte å måle utviklingen av miljøtilstanden i BAE-sektoren . Relevante miljøindikatorer er foreløpig ikke godt innarbeidet. Dette må vi gjøre noe med fremover. De få statistiske indikatorene vi til nå har for å måle virkningene av miljøpraksis i sektoren, gir ikke et klart bilde av utviklingen den siste femårs-perioden. Frem til nå synes energibruken i bygninger fortsatt å øke. Fortsatt brukes miljøskadelige stoffer i byggevirksomheten. Imidlertid viser tall fra SSB at gjenvinningsgraden av bygg- og rivningsavfall har økt tydelig de siste år. Hvis ØkoBygg har en del av æren for dette, hvilket ikke er usannsynlig, vil jeg si det ikke er en uvesentlig gevinst, og et viktig steg mot målet. Dette kan ses som en positiv indikasjon på at bransjen kan være satt i bevegelse i riktig retning. Det kan ikke utelukkes at ytterligere resultater kan komme senere. Gammel vane er vond å vende og omstilling er oftest en langsom prosess. På enkelte områder har heller ikke incitamentsstrukturen for endringer vært favorabel. For eksempel er det vel all grunn til å tro at tiltak for å redusere bruk av elektrisitet til oppvarming vil øke vesentlig med de høye priser vi har sett de siste måneder. ØkoByggs arbeide på dette område kan ha medvirket til å sette næringen i stand til å respondere på en økende etterspørsel etter energieffektive løsninger på en raskere og mer adekvat måte enn man ellers ville vært. I så fall er heller ikke dette et uviktig resultat. Skal vi legge vekt på de inntrykk vi får i KRD gjennom vår kontakt med representanter fra næringen og med omverdenen for øvrig, er jeg forholdsvis trygg på at ØkoBygg-satsningen har hatt en merkbar effekt. Det er vår klare vurdering at programmet har medvirket til å starte en bevisstgjøringsprosess som er og vil være verdifull når arbeidet mot en mer miljøeffektiv bolig- og byggsektor skal fortsette. Det jeg med sikkerhet kan si, er at ØkoBygg har betydd mye for å legge en god basis for KRDs eget arbeid med miljøspørsmål. Programmets arbeide med å bringe fram og systematisere eksisterende kunnskap om miljøbelastningene av byggevirksomheten, og ikke minst hva man kan gjøre for å redusere dem, har vært svært nyttig for å bygge departementets egen innsikt og kompetanse i disse spørsmålene. Den miljøhandlingsplan som departementet har utarbeidet, hviler i betydelig grad på den innsikt som kontakten med ØkoBygg-programmet har gitt. Jeg er også sikker på at deltakelsen til Statens bygningstekniske etat og Husbanken i programmet har vært nyttig også for disse våre underliggende etater. Dette bringer meg til en viktig, generell erfaring som ØkoBygg-programmet har gitt. Jeg er overbevist om at slike former for felles satsninger mellom næring og myndigheter som ØkoBygg er et eksempel på, har et betydelig potensiale. Jeg er ikke alene om å mene det. Denne type samarbeid mellom offentlig og privat sektor er en av de viktige trender vi ser internasjonalt. Partnership eller partnersamarbeid er et av de grunnleggende prinsipp i Habitat-agendaen FNs grunndokument som konkretiserer Agenda 21 for bosettingssektoren, og som gir anbefalinger om hvordan nasjonale myndigheter bør jobbe for å nå målsettinger om en bærekraftig utvikling. Ulike varianter av partnersamarbeid er prøvd ut i mange land, med noe vekslende erfaringer. Som eksempel på et partnersamarbeid, har også ØkoBygg hatt sine svakere sider. Som vi vet, berører bygg-, anlegg og eiendomssektoren en rekke viktige samfunnssektorer. Det er mange departement som betyr mye for de rammebetingelsene BAE-næringen blir stilt overfor, og som derfor har vært naturlige forankringspunkt for ØkoBygg. Ett av byråkratiets svake punkter er å få samordnet sin virksomhet på tvers av byråkratigrenser. Dette er ikke et særnorskt fenomen, men er ikke mindre alvorlig av den grunn. ØkoBygg har hatt sine bandende erfaringer med dette, ikke minst i forhold til finansiering av programmet. Vi må erkjenne at den samordningsrolle som KRD påtok seg gjennom etableringen av myndighetsgruppen ikke var tilstrekkelig til å få brutt ned skillelinjer og få sikret tilstrekkelig bredde i programmets finansieringsgrunnlag. Budsjettsystemet vanskeliggjør i tillegg tilstrekkelig grad av forutberegnelighet for tiltak som strekker seg over flere år. Ett eksempel på partnersamarbeid fra Storbritannia peker ut en mulig vei for å overkomme denne type problemer. I initiativet Rethinking Construction har myndigheter og bransje gått sammen om å etablere et eget selskap som er finansiert dels av offentlige myndigheter dels av private aktører. Formålet med dette konkrete initiativet er bredere enn den miljøsatsning som har vært ØkoByggs formål, men har det til felles med ØkoBygg-programmet at siktemålet er å utvikle nye og bedre måter å organisere byggeprosessene på gjennom felles måleindikatorer, registrering og dokumentasjon av beste praksis og tilrettelegging for bench marking. Det hevdes at erfaringene med Rethinking Construction er gode, og ideen er adoptert i Danmark og også i Sverige er det lagt fram et forslag om tilsvarende initiativ. Jeg ser ikke bort fra at vi kan vurdere noe tilsvarende her i Norge. Uansett er Rethinking Construction interessant som samarbeidsmodell for framtidig partnersamarbeid. Modellen kan medvirke til å gi mer forutberegnelige rammebetingelser for slikt samarbeide. Ved mulige framtidige partnerskaps-initiativ bør vi også vurdere nærmere hvordan vi kan engasjere hele bredden av de gruppene BAE-næringen består av. Det er ikke bare på myndighetssiden samarbeid på tvers av administrative eller andre grenser er en utfordring. Så langt vi kan vurdere, har ØkoBygg-initiativet lyktes med å sette søkelys på viktigheten av samarbeid mellom yrkesgrupper og profesjoner for å få til et bedre, og i ØkoByggs tilfelle, et mer miljøeffektivt sluttprodukt. En mulig svakhet med ØkoBygg har vært at man ikke har lyktes i å inkludere arkitekter godt nok inn i fellesskapet. Som sluttrapporten peker på, kan det bla skyldes at en del problemstillinger som står sentralt i arkitektfaget enten ikke ble inkludert, eller ble noe perifere i programmets hovedsatsninger. Sannsynligvis var det en fornuftig prioritering programmet tok utgangspunkt i fra starten - som blant annet medførte konsentrasjon om samarbeid med lokomotiver i bransjen og at fysisk planlegging ble holdt utenfor programmet. En annen og bredere satsning kunne kanskje ført til større problemer med å få fram et tydelig budskap. Arkitekter og planleggere er imidlertid viktige ikke minst som premissleggere i byggeprosessene. Det er derfor lett å være enig i sluttrapportens anbefaling om at framtidig satsning på en mer miljøeffektiv byggevirksomhet også må få med seg arkitektgruppene. I sluttrapporten for ØkoBygg er det gjengitt en tabell med tall fra GRIP Barometer. I følge denne mener 9 av 10 bedriftsledere i bygge- og eiendomsbransjen at miljøproblemene vil bli løst gjennom teknologisk utvikling. 7 av 10 mente det samme i 1998. Troen på teknologien som miljøproblemløser synes altså økende. Samtidig kommer det tydelig ut som en erfaring etter ØkoBygg at bruk av ny tekologi ofte kan representere en teknisk og økonomisk risiko som få entreprenører og byggherrer kan eller vil påta seg, kanskje særlig i boligsektoren. Sammenholdt med tallene fra GRIP Barometer er denne erfaringen et tankekors. Det var vel den samme observasjon som initiativtakerne til ØkoBygg gjorde for mer enn 5 år siden. ØkoBygg skulle ikke være en tradisjonell satsning på kunnskapsutvikling. Bearbeiding, sammenstilling og effektiv formidling av eksisterende kunnskap var forretningsideen. Vi vet nok. Vi trenger ikke først og fremst ny teknisk kunnskap, men iverksetting av det vi allerede vet Dette har vært en slags grunnsetning for ØkoBygg. Vi skal selvsagt ikke utelukke at ny teknologi skal gjøre det vesentlig enklere å nå miljømålsettinger i fremtiden. Men verken ny eller eksisterende teknologi er til noen nytte dersom den ikke benyttes. Formidling av kunnskaper og oppbygging av kompetanse vil fortsatt være svært viktig framover. ØkoBygg-programmet har lært oss det vi nok hadde en god anelse om fra før: Verken utførende, byggherrer eller boligkjøpere er særlig innstilt på eksperimentering når det bygges boliger. Tradisjonelle og godt utprøvde løsninger er det som selger. Det ligger mye fornuft i dette. For de fleste boligkjøpere er det snakk om å foreta den største investering man kommer til å gjøre i livsløpet, og da gambler man ikke. Undersøkelser antyder dessuten at det er få kvalitative forhold ved en bolig utover størrelse og beliggenhet som gir seg utslag i salgsprisen. En grunn til det er kanskje at å velge bolig innebærer komplekse valg der verdien av blant annet tekniske løsninger kommer i bakgrunnen. Dersom dette resonnementet har noe for seg, er de profesjonelle aktørene i bransjen også fremover en viktig målgruppe for kunnskapsspredning. Ettersom man ikke synes innstilt på å ta risiko, vil tiltak som kan øke forutberegnelighet og dokumentere lønnsomhet i praksis, være viktig. Jeg tror ikke vi kommer utenom å måtte satse i samme retning som ØkoBygg har gjort også i tiden fremover dersom vi skal kunne ta ut de miljøgevinster som faktisk er lønnsomme. Oppbygging av en lett tilgjengelig base for gode løsninger og satsing på tilrettelegging for fullskala forsøksbygging vil kunne være viktige element i å sikre kunnskapsbasen fremover. Stimulere forsøksbygging, som først og fremt vil være aktuelt for boliger, er et tiltak som er blant de som vi på myndighetssiden vil måtte vurdere, og vi vil selvsagt også være innstilt på et samarbeid med bransjene om holdningsskapende tiltak generelt. Men jeg vil samtidig understreke at BAE-næringen selv trolig er en vel så effektiv holdningspåvirker som det offentlige. Jeg er derfor glad for at BAE-rådet allerede er klar til å videreføre ØkoBygg i en gjennomføringsfase. Sluttrapporten gir flere utfordringer til så vel næring som myndigheter for veien videre. Det pekes her på en rekke tiltak på ulike områder. Generelt vil jeg si at de utfordringene som er direkte rettet mot myndighetene er mottatt og registrert som relevante. Vår oppgave vil først og fremst ligge i å medvirke til å skape rammebetingelser som gjør nødvendig miljøsatsning til gode valg i et ellers fritt marked. Vi må medvirke til å minske risikoen ved miljøriktige investeringer og gjøre det enklere å foreta de riktige miljøvalgene. Jeg skal her ikke gå nærmere inn på dette, men nevne at vi i departementet er i gang med å skrive en boligmelding som er planlagt fremlagt i høstsesjonen. Det legges der opp til at miljø skal være ett av satsningsområdene i boligpolitikken fremover. ØkoByggs erfaringer vil bli behørig reflektert i meldingen. For programmet tør det være ett suksesskriterium. Men har ØkoBygg svart til myndighetens forventninger ? Det er dette spørsmålet som jeg er utfordret på her i dag, og som jeg i mitt innlegg har lagt noen premisser for å besvare. Det er, som sluttrapporten peker på, langt igjen til at man kan si at programmets egne mål er nådd. Jeg er imidlertid overbevist om at ØkoBygg har mye av æren for at BAE-næringen ikke lenger er en miljøignorant næring, men en næring som er klar til å spille aktivt på lag med myndighetene for å nå våre miljøvernmålsettinger. Med det er våre viktigste forventninger til programmet innfridd. Takk for oppmerksomheten!