Med varme, energi og kulde i fokus

22. 24. oktober er det klart for Varme- og kuldeteknikk 2003 på Norges Varemesses nye og moderne messesenter på Lillestrøm.

Arrangementet blir en landsdekkende fagmesse innen varme, energi og kulde. Varmeteknikk-messen som i år arrangeres for femte gang har etablert seg som en viktig møteplass for fagfolk som arbeider innenfor dette området. Det som har skjedd i kraftmarkedet denne vinteren, har ytterligere avdekket behovet for større energifleksibilitet i det norske oppvarmingsmarkedet. - Norge er i en helt spesiell situasjon med sin store avhengighet av elektrisitet. Vi bruker en betydelig mengde elektrisitet til produksjon av varme. Den siste tidens erfaringer bør være en vekker for oss alle og viser at en omlegging av energiforsyningen også er nødvendig for forsyningssikkerheten, uttalte olje- og energiminister Einar Steensnæs nylig. Dette skaper betydelige muligheter for varme- og kuldebransjen. Nå må VVS-bransjen storme ut på energibanen, oppfordrer Erik Bjørløw Dye, generalsekretær i Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening i den seneste utgaven av tidsskriftet Norsk VVS. - Må gå offensivt ut - Vår bransje har nå en unik mulighet til å løse forbrukernes energivalg på kort og lang sikt til det beste for samfunnet. De aller fleste varmer fortsatt opp sine hus med elektrisitet med hjelp av panelovner og elektrisk gulvvarme. Nå må bransjen gå offensivt ut og tilby alternative løsninger der man legger vekt på faglig god veiledning når det gjelder energikostnader, langsiktige løsninger, kvalitet og komfort, skriver Bjørløw Dye og oppfordrer bransjen til å synliggjøre seg. For å møte markedets behov og kravene fra nye rammebetingelser, er messen denne gang utvidet til å være en landsdekkende fagmesse innen både varme- og kuldeteknikk fagområder som på mange måter er to sider av samme sak. - Samarbeid viktig Det siste er blitt mulig takket være et samarbeid med Halvor Røstad, eier og daglig leder i Kuldeforlaget AS og redaktør av tidsskriftet Kulde Skandinavia. - Varme- og kuldeteknikk 2003 er et samarbeid mellom kulde- og varmebransjen. Kulde er både varme og kulde, derfor er det viktig med samarbeid mellom bransjene. Hvis denne messen kan bryte ned skott og bedre samarbeidet, har den en hensikt, sier Halvor Røstad. Han påpeker at kulde er et fagområde som de fleste vet lite om. Dette til tross for at kulde er det viktigste bevaringsmiddelet for mat og er grunnlaget for næringsvirksomhet som omsetter for titalls milliarder kroner bare i Norge. Energikrevende kjøling Kuldeteknikk gjør det også mulig å bo på steder som ellers ville vært praktisk talt ubeboelige på grunn av varmen. Også på helsesiden er kjøling av avgjørende betydning , fremholder Røstad og legger ikke skjul på at kjøling også krever enorme energimengder. Kjøling er mer energikrevende enn tilsvarende oppvarming. Det er dessuten vesentlig mer komplisert. Det store energibehovet til kjøling er blitt et viktig forskningsfelt, og her skjer det en utvikling. På en varme- og kuldeteknikk-messe vil selvsagt varmepumper vært et sentralt fagområde. Varmepumpeprosessen er en gammel prosess, og den er viktig når det gjelder å spare energi enten det gjelder å ta varme fra luft, jord, vann eller fjell. Vann/vann-jordvarmepumper gir best effekt over året. Men også luftvarmepumper er interessante i småhus fordi den er enkel å installere. Den kan i tillegg gi kjøling av for eksempel soverom om sommeren, påpeker Halvor Røstad. Flere utstillere og besøkere Flere utstillere vil gjøre fagmessen til en enda mer attraktiv møteplass mellom brukere og leverandører innenfor disse områdene. I tilknytning til utstillingen vil det på hver av de tre messedagene arrangeres aktuelle seminarer innen varme- og kuldeteknikk. Målgrupper for arrangementet vil være både ansatte i energiselskaper, arkitekter, bransjeorganisasjoner, byggherrer og byggeiere, byggentreprenører, byggmestere, driftspersonell, eiendomsforvaltere, elinstallatører, ferdighusprodusenter, grossister, konsulenter/rådgivende ingeniører, kuldeentreprenører, leverandører, myndigheter, offentlige organer, produsenter, rørentreprenører, systemintegratorer, teknisk personell, utdanningsinstitusjoner, varmeinstallatører og ventilasjonsentreprenører.