Vil satse på grunnvarme

Utnytt solenergien under våre føtter av Arne Bjørlykke adm. dir., Norges geologiske undersøkelse Om få uker får vi et nytt møte med skyhøye strømregninger. Den utløsende årsak er en langvarig periode med lite nedbør og med lav fyllingsgrad i vannmagasinene som resultat. Når dette rammer oss så hardt, er det grunn til å slå fast at samfunnets strategi for energiforsyning har slått feil. Spørsmålet er om vi nå kan klare å gjennomføre en langsiktig stasing, eller om vi fortaper oss i kortsiktige tiltak. Høye strømpriser har også rammet vårt naboland Sverige. Men, der har virkningen for forbrukerne vært mer beskjeden, fordi man i lang tid har satset på alternative energikilder og vannbåren oppvarming. Hvert år installeres det varmepumper i 95 prosent av Sveriges omlag 20.000 nye bolighus. Drøyt 70% av disse varmepumpene er basert på varmeopptak fra fjell, jord eller sjø. Svenskene har også i lang tid hatt tilskuddsordninger som gjør det attraktivt for husbyggere å satse på denne energiformen. Satsingen bærer preg av langsiktighet og oppbygging av kompetanse på alle plan. Det har gitt resultater. Grunnvarme er i all hovedsak solenergi som er lagret i bakken. Energiuttaket vil blant annet avhenge av fjellets varmeledningsevne, grunnvannstrømning og temperatur i grunnen. Kostnadene ved å bore en energibrønn, som vanligvis er 100 til 200 meter dype, vil avhenge av om det må bores gjennom leire eller sandlag før man kommer ned til fast fjell. Geologisk kunnskap er derfor viktig for å oppnå riktig dimensjonering av et grunnvarmeuttak fra fjell. Når varmen hentes fra dypet blir energiforsyningen mindre avhengig av værforholdene. Verken en nedbørfattig høst eller en kald vinter vil endre fjellets varmeledningsevne eller påvirke temperaturen i dypet. Ved å etablere et energilager i fjell, som både utnyttes til oppvarming om vinteren og til kjøling om sommeren, kan driftskostnadene til oppvarming og kjøling mer enn halveres. Eiendomsselskapet Avantor er i gang med å bygge et slikt anlegg i Nydalen, der varme og kjølebehovet for 170.000 m2 skal dekkes gjennom en felles energisentral med 180 brønner i fjellet. Et liknende anlegg blir trolig bygget ved det nye Akershus universitetsykehus i Lørenskog. Potensialet ved bruk av varmepumper er vurdert til å kunne frigjøre høyverdig elektrisk kraft tilsvarende 20 TWh til andre formål. Dette utgjør hele den antatte underdekningen av elektrisk kraft fram mot 2010! Nylig prøvde Melhus kommune å pålegge en utbygger vannbåren varme med varmepumpe, men utbygger nektet å imøtekomme pålegget med henvisning til Plan og bygningsloven. En effektiv strategi for å utløse dette potensialet vil være å endre loven snarest, slik at vannbåren varme blir den foretrukne løsningen ved nybygg. Dernest bør Enova og NFR bidra til at vi får styrket det norske fagmiljøet på varmepumper, både gjennom forskning og ved utvikling av en sterk og mangfoldig konsulent- og installasjonsbransje. På toppen av disse langsiktige tiltak bør det etableres tilskuddsordninger som styrker etterspørselen etter miljøvennlig, fornybar energi - også for privatmarkedet. Utviklingen i Sverige viser oss at disse tiltakene nytter.