Ny generasjon europeiske prosjekteringsstandarder

Eurokodene er et system av prosjekteringsstandarder på i alt 58 deler som skal gjelde i hele Europa. Flere Eurokoder kommer i løpet av 2008 og 2009, og i 2010 vil dagens norske standarder trekkes helt tilbake.

- Vi har lenge sett fram til Eurokoder i norsk versjon med nasjonale tillegg. Mye er felles med det vi har hatt i prosjekteringsstandardene i flere år allerede, men en god del vil representere et løft i "state of art", påpeker divisjonsdirektør i Norconsult, Stein Tidemann.

- Det er en klar fordel å få nye autoriserte standarder på vårt eget språk. Dette er et stort krafttak for Standard Norge til stor nytte for BAE-næringen og samfunnet, understreker Tidemann.

Arbeidet med Eurokodene har pågått over lang tid, og det er den beste tekniske ekspertisen i Europa som står bak. Det har vært norsk deltakelse i alle komiteer, og Norge har hatt en betydelig rolle i deler av arbeidet. De første Eurokodene som nå er utgitt som Norsk Standard med nasjonalt tillegg, er NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner, fem deler av NS-EN 1991 for laster og viktige deler av; NS-EN 1993 for prosjektering av stålkonstruksjoner, NS-EN 1997 for geoteknisk prosjektering og NS-EN 1998 for prosjektering av konstruksjoner for seismiske påvirkninger. Flere av de viktigste standardene vil følge i løpet av kort tid slik at Eurokodene kan tas i praktisk bruk.

Utfordring for rådgivende ingeniører og utdanningsinstitusjonene

- Sammenhengen mellom Eurokodene og Teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven blir videreført på samme måte som mellom norske beregningsstandarder og den tekniske forskriften. Eurokodene er imidlertid langt mer omfattende enn de prosjekteringsstandardene vi er vant med, og det er en stor utfordring for rådgivende ingeniører og undervisningsinstitusjonene å tilegne seg ny kunnskap før de gamle standardene trekkes tilbake i 2010, påpeker direktør i Statens Bygningstekniske etat, Olav Berge. Eurokodene vil utvilsomt bidra til et bedre fungerende indre marked både når det gjelder handel med byggevarer og prosjekterings-/ engineeringstjenster over landegrensene i Europa, framhever han.

FAKTA OM EUROKODER

Siden midten på 90-tallet har Eurokodene vært tilgjengelige som prøvestandarder. Eurokodene er blitt utviklet i den europeiske standardiseringsorganisasjonen, CEN, og er nå i ferd med å innføres i de ulike medlemslandene. For oss i Norge innebærer det å fastsette standardene som Norsk Standard (NS-EN) med nasjonale tillegg (NA). Først når dette er gjort, kan de tas i bruk.

Fram til 2010 vil vi ha en periode hvor man kan velge å enten benytte dagens pakke av norske prosjekteringsstandarder eller en tilsvarende pakke av Eurokoder. Standardene fra de to pakkene kan imidlertid ikke benyttes om hverandre i samme prosjekteringssak.

Nasjonale tillegg

Eurokodene gir felles europeiske prosjekteringsregler. Samtidig er områder som sikkerhet, bestandighet, ressursbruk innenfor byggevirksomheten og klimatiske og geografiske forhold, nasjonale anliggende. Derfor lages det egne nasjonale tillegg til hver av Eurokodene.

De nasjonale tilleggene til Eurokodene Standard Norge fortsatt jobber med legges ut til høring på www.standard.no fortløpende

System av prosjekteringsstandarder

Det er 10 hovedgrupper av Eurokoder; Eurokode 1990 for pålitelighet og Eurokode 1 (1991) til Eurokode 9 (1999) for laster og ulike konstruksjonsmaterialer. Hver hovedgruppe, med unntak av 1990, er igjen inndelt i flere underdeler. Alle har en underdel for "allmenne regler og regler for bygninger" og en for "brannteknisk dimensjonering". I tillegg er det underdeler knyttet til ulike byggverkstyper som broer, siloer og beholdere, tårn og master. Hele serien med Eurokoder består av til sammen 58 deler og ca. 5 000 sider.

På en del områder kan Eurokodene oppfattes som mer omfattende og til dels også veldig forkjellige fra dagens norske standarder, ikke minst gjelder dette ved prosjektering for jordskjelvspåkjenninger.

På norsk

De sentrale laststandardene og hoveddelene av de øvrige standardene er oversatt eller skal oversettes til norsk. I tillegg bidrar Vegdirektoratet med finansiering av oversettelsen av alle delene som angår prosjektering av bruer. For de standarder som ikke skal oversettes, vil selve standardteksten bli utgitt i engelsk versjon med nasjonalt tillegg på norsk.

Informasjon om Eurokodene

Standard Norge har opprettet en hjemmeside for informasjon om Eurokoder, www.eurokoder.no. Der kan du finne oppdatert informasjon om Eurokodene. Etter hvert som Eurokodene tas i bruk vil disse sidene også benyttes for å gi veiledning til brukerne.