Les Byggeindustrien digitaltHovedstadsavisene har den siste tiden hatt debattinnlegg og reportasjer som beskriver problematikken rundt såkalte lavinnskuddsborettslagsleiligheter.
– For den jevne leser kan det se ut som om det er borettslagsformen som er risikofull. Dette er ikke korrekt. Selv om problemene kan bli alvorlige nok for kjøperne av lavinnskuddsboliger, utgjør disse boligene en forsvinnende liten del av det totale antall borettslagsleiligheter i Norge, sier Martin Mæland, konsernsjef i OBOS.
OBOS dekker tap
En undersøkelse Husbanken gjennomførte høsten 2006, viser at det er svært få av alle nye borettslagsleiligheter lagt ut for salg i fra 2004 til 2006, som kan defineres som lavinnskuddsboliger.
Som foretningsfører garanterer OBOS mot økonomiske tap som følge av manglende betaling av felleskostnader fra andre beboere. Det vil si at OBOS tar ansvaret for å inndrive beløpet fra dem som ikke betaler.
– Eierne av de 60 000 nye og brukte boligene i borettslagene som er tilknyttet OBOS, slipper dermed problemene som følger ved at naboen ikke betaler de månedlige fellesutgiftene, forklarer Mæland.
Egen sikringsfond
135 000 andre borettslagleiligheter over hele landet er sikret på en lignende måte gjennom Stiftelsen Borettslagenes Sikringsfond, opprettet av Norske Boligbyggelags Landsforbund.
Alle nye borettslag i OBOS selges med 30 prosent innskudd og 70 prosent fellesgjeld. Dette gjør andelseierne mindre sårbare for renteøkninger og det sikrer at andelseierne ikke må dekke regningen for beboere med dårlig betalingsevne.
– I tillegg tilbyr vi kun den sikreste delen av fellesgjelden med avdragsfrihet. Det er viktig at et borettslag kan legge seg opp midler for å kunne finansiere nødvendig vedlikehold etter noen års drift. Kjøpere som velger å betale ned deler av eller hele sin andel av fellesgjelden, får sidestilt sikkerhet med långiver. Slik er det ikke hos selgere av lavinnskuddsboliger, sier OBOS-direktøren i OBOS-bladet.
Viktig å ikke underfinansiere
Når nye borettslag etableres, er det viktig at det ikke er underfinansiert.
– Profesjonelle utbyggere og forretningsførere sørger for at de månedlige felleskostnadene er på et riktig nivå, slik at ikke beboerne allerede ved innflytting må øke de månedlige felleskostnadene. Det er synd hvis noen svært få prosjekter skal bringe borettslagsformen i vanry, sier Mæland.
– Gjennom 77 år har borettslagsformen bevist at den er en trygg og velprøvd måte å eie bolig på, og Norske borettslag hviler på et solid fundament, avslutter han.