Utvalg ser på boligproblemer

- Statssekretærutvalget får to måneder på seg og skal blant annet vurdere spørsmålet om det bør settes en maksimumsgrense for borettslags fellesgjeld, sier Kleppa til NTB.

Utvalget vil bestå av statssekretærer fra de fire departementene som på ulikt vis berøres av dagens boliglovgivning: Barne- og likestillingsdepartementet, Justisdepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Toppmøte
Finansminister Kristin Halvorsen (SV) og representanter for Kredittilsynet var blant deltakerne da statsråd Kleppa onsdag holdt toppmøte i regjeringskvartalet om gjeldsfella som såkalte lavinnskuddsboliger har brakt mange unge boligkjøpere i. Kleppa har i lengre tid fått skarp kritikk fra opposisjonspolitikere og medier for å ha bagatellisert problemene som lavinnskuddsboliger har medført for mange unge.

Denne kritikken synes å være bakgrunnen for at statsråden onsdag valgte å innkalle til møtet, der også toppsjefene i Husbanken, Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Norsk Boligbyggelag (NBBL) deltok.

Forslag til tiltak
På møtet ble det kastet fram flere konkrete forslag som kan forebygge framtidige problemer for unge boligkjøpere. Kleppa bekrefter at statssekretærutvalget også skal vurdere om det bør innføres en garantiordning for alle typer borettslagsleiligheter. En slik garantiordning, eller lovfestet krav om sikring av misligholdte felleskostnader, kan hindre at kjøpere risikerer å bli sittende med naboens gjeld.

Dette er i samsvar med ett av Forbrukerrådets krav:

- Mange blir overrasket når de skjønner at naboens mislighold av felleskostnader kan få økonomiske følger for borettslaget og dermed de andre beboerne. I økonomisk usunne borettslag kan dette bli en dominoeffekt som kan velte hele borettslage, sier underdirektør Torgeir Øines i Forbrukerrådet.

- Kunngjør totalpris
- Utvalget må også vurdere markedsføringssiden ved saken og hvordan informasjonen til kjøperne kan gjøres bedre. Det ser ut til å ha vært et problem at mange har fått informasjon for stykkevis og delt, sier Kleppa.

Forbrukerrådet krever at den reelle totalprisen på boligen, det vil si summen av kjøpesum og fellesgjeld, må oppgis ferdig summert i all markedsføring.

- Det vil gjøre det lettere å sammenligne boliger og sikre forståelsen for den reelle totalprisen, sier Øines.

Kleppa sier utvalget naturligvis også skal vurdere forslag som er lansert i den offentlige debatten om denne spesielle borettsformen.

Avdragsfrihet
Et kjennetegn ved de aktuelle lavinnskuddsboligene er at mesteparten av dem opererer med flere års avdragsfrihet på lånene.

Mediene har brakt eksempler der unge boligkjøpere har kjøpt ut fra den tro at de ville få samlede boutgifter på 7.000 kroner i måneden.

Etter at den avdragsfrie perioden er over, har noen av dem fått regninger på 13.000 kroner i samlede utgifter i måneden.

Annenhåndsmarkedet for disse boligene fortjener karakteristikken «råttent», mener mange, fordi boligene viser seg svært vanskelige å få solgt.