RFID demonstrert i praktisk bruk

Merking av tømmer med RFID (Radiofrekvens-identifikasjon) har potensial for å bedre sporing og logistikk i alle ledd i tømmerforedlingen. Inntil nylig har arbeidet med RFID på tømmer hovedsakelig foregått på et teoretisk nivå.

EU-prosjekt
Skog og Landskap har forsket på bruk av RFID i skog i lengre tid. Resultatene fra dette arbeidet er videreført i EU-prosjektet Indisputable KEY. Inntil nylig hadde foreløpig ingen i EU sett utprøvingen av RFID-brikker i praksis, før dette ble demonstrert på Scanpoles fabrikk på Ilseng i april i år. Scanpole produserer 65 000 kreosotbehandlede stokker årlig, hvorav tre firedeler går til eksportert.

Fabrikken har prøvd ut flere av prosjektets tekniske løsninger og Skog og landskap har deltatt både i modellutvikling, analyse og opplæring i tillegg til å bistå ved utprøving av teknisk løsning.

Forsøkene ble gjort med passive RFID-brikker. Det vil si brikker som ikke har strømforsyning, men som passivt svarer på de radiosignalene søkeantennene sender ut. Svaret er en unik identifikasjon av den aktuelle brikken. Denne identifikasjonen følger så stokken i de prosessene den gjennomgår, og dataene vedrørende stokken lagres og knyttes opp mot identifikasjonsbrikken. Programvaren utvikles av Tietonator.

Tøffe brikker
Et av hovedproblemene med RFID-brikkene har vært å finne hvilket materiale som skal benyttes. Forskjellige typer plast har blitt ødelagt ved varmebehandling eller ved ulike impregneringsmetoder. VTT i Finland har i samarbeid med Skog og Landskap kommet frem til en brikke som overlever tøff behandling både i frost og i kreosotovner.

Det største problemet har likevel vært brikkenes leseavstand. Brikkene fra Finland har vist seg å kunne bli avlest på 5 meter, hvis de festes utvendig på stokken. Det er en vesentlig forbedring fra tidligere. Dette gir mulighet for rask avlesing på transportbånd i sagbruket og ved lasting og lossing.

Viktig forskning gjenstår
Ideelt sett burde brikkene vært tilført det enkelte treet allerede ved hogst, men dette har ikke vært mulig i de praktiske forsøkene ved ScanPole. Brikkene bør da bores inn i stokken for å overleve ved senere bearbeiding av stolpen. Dette reduserer leselengden til rundt 2 meter og gir da andre utfordringer til leseutstyret. De bør heller ikke festes i enden av stokkene for de kan da falle av eller bli skadet ettersom stokkene skal gjennom både transport, barking og tørking. Senere blir hver stokk freset og kuttet i riktig lengde og sendes til impregnering.

I forsøkene som er gjort hittil merkes først stokkene ved frese og kappeprosessen etter tørking. ID-brikkene skrus da fast i stokkens ende, og den videre logistikken til impregnering og opplasting for eksport kan spores detaljert.

Fordelene med RFID-merking er å lette arbeidet med å holde kontroll over stokkene i produksjonsflyten. Prosessene med å beregne volum, antall og vekt for transportering vil gå vesentlig raskere og med mindre feilmargin. Tapene ved over- eller underleveranser vil bortfalle, samt at lagerbeholdning alltid vil være korrekt. 

Kilde: Norsk institutt for skog og landskap