Les Byggeindustrien digitaltSjefanalytiker Øystein Dørum tror Norges Bank kommer til å sette opp renta onsdag denne uka, men mener sentralbanken kunne ha spart seg denne renteøkningen nå fordi farten i økonomien er kraftig bremset opp.
- Renta vil bli trappet opp om to dager, men til høsten skal den ned igjen, spår Dørum som mandag presenterte bankens analyse av tingenes tilstand rent økonomisk i verdens ledende i-land og i Norge.
Dersom hovedstyret i Norges Bank hever den såkalte foliorente fra 5,25 til 5,50 prosent onsdag, vil vi få boliglånsrenter tett inn på 7 prosent.
Også Nordea, Norges nest største bank, tror sentralbankens hovedstyre vil heve foliorente til 5,25 prosent onsdag. Men Nordea har i ikke tro på rentenedsettelse i høst. Etter å ha hevet renta onsdag, kommer Norges Bank til å holde rentenivået uendret et drøyt års tid. Rentekutt blir det først om nærmere to år, spår Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets.
Mistet damp
Festen er over her som i mange andre store i-land fordi USA, lokomotivet i verdensøkonomien, har mistet damp. Amerikanske forbrukere merker motbør fra alle kanter. Landet er i resesjon, økonomisk tilbakegang, den ellevte etter krigen.
- Men resesjonen behøver ikke vare veldig lenge. I USA har resesjonene i gjennomsnitt har vart i 10 måneder, påpeker DnB NOR-analytiker Bjørn-Erik Orskaug.
De to siste amerikanske resesjonene rammet med 10 års mellomrom, i 1991 og i 2001, og varte i kun åtte måneder. Da kuttet den amerikanske sentralbanken (FED) renta og fikk opp farten på lokomotivet.
Boligprisene ned
Et tilsvarende grep ble ikke tatt under resesjonen i 1981-82. Da tok det 16 måneder før lokomotivet fikk opp stimen igjen.
- Nå tror vi på en kort resesjon, men risikoen for en lang resesjon har økt, sier DnB-analytiker Bjørn-Erik Orskaug.
Risikoen for en lengre resesjon skyldes ubalansen i amerikansk økonomi. Boligprisene er høye og skal ned, men det vil ta tid. Folk sitter gjerne med husene sine så lenge de kan, og i mellomtiden kan banktapene bli enda større.
Halvparten av tapene
Finansproblemene startet i USA på grunn av for slepphendt långivning til amerikanske boligkjøpere.
IMF anslår tapene i kjølvannet av krisen til 1.000 milliarder dollar, mens OECDs anslag er 400 milliarder dollar. Andre tallknusere har antydet 3.000 milliarder dollar, som er 20-25 prosent av USAs bruttonasjonalprodukt.
Uansett må bankene må ta rundt 50 prosent av disse tapene, ifølge Orskaug, som forklarer følgende tommelfingerregel fra bankverdenen: Når bankene taper ei krone, må de kutte utlånene med 10 kroner.
Tør ikke kvitte seg med lån
- Situasjonen nå er at bankene ikke tør å kvitte seg med egne penger. De kutter i utlånene, som blir dyrere, sier han.
Det får ringvirkninger: For første gang på flere år er byggebransjens ordrereserver nå på vei ned. Lånefinansiert forbruk vil avta.
Arbeidsledigheten vil nå en bunn på 2.25 prosent i sommer og så stige til 3,5 prosent mot slutten av tiåret, spår DnB NOR- analytikerne.