Avskrivningsreglene for næringsbygg lite tilpasset

I brevet heter det bl.a. følgende: Foreningen Næringseiendom (FN) organiserer de fleste større eiendomsutviklere og eiendomsforvaltere og forvalter rundt 15 millioner kvm. FN er tilsluttet Byggenæringens Landsforening. Den teknologiske utviklingen er rask, og det stiller nye krav til hvordan et bygg skal drives med blant annet hensyn til energi og miljø. Historisk sett var ikke et vanlig bygg spesielt avansert når det gjaldt drift. Detekniske installasjonene begrenset seg til strøm og røropplegg, samt egen fyring for noen. Utstyret var robust og hadde lang levetid fordi det skjedde lite med hensyn til ny utvikling. Det innvendige utstyret hadde med godt vedlikehold tilnærmet like lang levetid som råbygget. I dag stilles byggeierne overfor stadig nye krav, både fra myndigheter og marked, samtidig som det er en rivende teknologisk utvikling. Dette er dokumentert i vedlagte rapport fra Multiconsult. Det er skattemessig ingen sammenheng mellom teknisk levetid, reell levetid og avskrivningstid. Mens bygningskroppen har en avskrivningssats på 2%, gjelder den samme satsen også for avansert styringsutstyr i bygget. Det gir ikke optimale investeringer, verken for byggeier, leietakere eller for samfunnet samlet sett. Det er et paradoks at avansert utstyr, som vil forbedre miljø og dempe ressursforbruket, ses på helt statisk som en del av bygget på linje med bygningskroppen og med samme avskrivningsregler og satser. I EU arbeides det regnskapsmessig med å dekomponere bygg i ulike deler, og i Multiconsults rapport er dette lagt til grunn for inndelingen. Tekniske installasjoner som er nødvendige for driften av bygget bør således skilles rent avskrivningsmessig fra bygget som sådan og likestilles med andre maskininvesteringer. Det vil si at man flytter denne typen investeringer til avskrivningssatsene for maskiner, det vil si fra dagens 2% til 20%. FN ser, dersom dette gjennomføres, ikke grunn til å føre avskrivningssatsen for selve bygningskroppen tilbake til 4%. I og med at avskrivningssatsene for bygg ikke heves til det tidligere nivået på 4%, men blir stående på dagens nivå, vil ventelig ikke provenyeffekten bli stor, men til gjengjeld kan energi- og miljøeffektene bli store. Vinteren 2002-2003 viste behovet for å stimulere til lavere energiforbruk. På boligsektoren ser FN at Enova og Husbanken kan være gode virkemidler, men på næringsbyggsiden bør det skattemessige stimuli til, med fokus på den eksisterende bygningsmasse. Energi Den eksisterende bygningsmassen står for 40% av dagens energibruk. Det tilsvarer ca 80 Twh. Det er mulig å oppnå innsparinger på 20% over tid. Fokus må ikke bare settes på produksjon av mer energi, men søkelyset bør i like stor grad settes på brukersiden. Ved siden av prismekanismen, er det derfor like viktig å vurdere andre virkemidler, som avskrivningssatser. Overgang til vannbåren varme kan mange steder være ønskelig, også politisk, men det er med dagens politiske holdninger, som gjenspeiles i bl.a. avskrivningssatsene på bygg sjelden økonomisk lønnsomt. For nybygg vil vannbåren varme fordyre et bygg med mellom 500 kroner og 1000 kroner pr. kvadratmeter. Det kan selvsagt gi lavere driftskostnader over tid, men initialkostnadene for den som skal oppføre bygget øker. I den eksisterende bygningsmassen vil kostnadene være enda større. Miljø På samme måte som det skjer vareproduksjon i bygg der tekniske installasjoner, maskiner og utstyr er en forutsetning for en effektiv produksjon, skjer det en tjenesteproduksjon i andre bygg, der kravet bl.a. til innemiljø er en like viktig forutsetning for en effektiv produksjon. I det ene tilfellet blir den tekniske installasjonen sett på som maskiner og utstyr, mens det i det andre tilfellet blir sett på som en del av det tradisjonelle bygget. Det blir etter FNs syn feil. God luftsirkulasjon og godt inneklima kan redusere sykefraværet, og det vil i neste omgang gi lavere trygdeutbetalinger over statsbudsjettet. Igjen er nødvendige investeringer avhengig av driftsmessige vurderinger knyttet opp til det enkelte bygg og til hva markedet tåler av påslag i leien. Kravene til godt arbeidsmiljø øker og det bør i større grad og raskere gjenspeiles i det fysiske arbeidsmiljø rent miljømessig. I Stortingsmelding nr. 23 var man opptatt av energisparing og å utnytte den eksisterende bebyggelse bedre, uten at den fremkom noen revolusjonerende tanker bortsett frå peke på at nybygg over 1000 kvadratmeter burde ha vannbåren varme og at man kunne bruke reguleringsplaner for å fremme slike mål. FN ber om at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, eller i statsbudsjettet for 2004, skjer en endring slik at tekniske installasjoner i bygg overføres til saldogruppe maskiner og utstyr. Med vennlig hilsen Foreningen Næringseiendom Arne Slettebøe Daglig leder