Løsninger vil komme fra næringslivet

- Myndighetene har satt høye ambisjoner for klimatiltak. Men de har gjort mindre for å vise hva som kan gjøres i praksis. I stor grad kommer løsninger og teknologi fra næringslivet, sier Øverland til NHOs nettsider.

Klimapanelet er opptatt av den sentrale rollen næringslivet har i utviklingen og gjennomføringen av praktiske løsninger. Viktig er hvilke rammevilkår som vil fremme en ønsket utvikling, både nasjonalt og internasjonalt.

Stimulans
- Vi må ta i bruk allerede eksisterende teknologi og å utvikle nye løsninger knyttet både til utslippsreduksjon og nye energiformer. Sammen med forskningsmiljøene er norsk næringsliv beredt til å drøfte med myndighetene hvordan denne aktiviteten ytterligere kan stimuleres. Da kan det bli enda raskere takt i teknologiutvikling og bruk av best tilgjengelige teknologi, hevder Øverland.

Næringslivets klimapanel hadde sitt andre møte 9.april. Her gjorde man det klart at norsk næringsliv også vil bidra til at myndighetenes satsing på klimatiltak utenfor landets grenser blir både målrettet og kostnadseffektiv. Norske selskaper vil derfor gjerne samarbeide med myndighetene om å utvikle gode prosjekter som også gir grunnlag for videre utvikling av et konkurransedyktig norsk næringsliv.

Det er en økende erkjennelse av næringslivets rolle i den praktiske gjennomføringen av løsninger. For at et globalt næringsliv kan ta denne aktive posisjonen, trengs en internasjonal ramme og et internasjonalt samarbeid som gir forutsigbare konkurranseforhold. Rollene må også klarere defineres for myndigheter, næringsliv, forbrukere og samfunnet forøvrig.

For å gi et internasjonalt perspektiv på klimautfordringen sett fra næringslivet, var Bjørn Stigson, president i World Business Council for Sustainable Development (WBCSD), invitert til klimapanelets andre møte for å innlede om markedsmekanismer og teknologisamarbeid.

U-land overtar
Han sa at i løpet av et tiår vil energibruken i utviklingslandene være større enn i industrilandene. Fra 2005 til 2030 er 60 prosent av økningen i CO2-utslippene forventet å komme fra Kina og India. Fremtidige rammeverk og virkemidler må derfor formes slik at både industrilandene og sentrale utviklingsland deltar. Stigson la vekt på fire forhold som må tilrettelegges: fungerende markedsmekanismer, teknologiutvikling og teknologisamarbeid, finansiering av tiltak og global byrdefordeling. WBCSDs mål er å være en aktiv bidragsyter og en sentral næringslivets røst i de internasjonale klimaforhandlingene som leder fram til møtet i København i 2009.

WBCSD har om lag 200 selskaper, representert ved deres toppledere, som medlemmer. Organisasjonen har et omfattende samarbeid med internasjonale organisasjoner, og har i tillegg utviklet et globalt nettverk av 55 næringslivsorganisasjoner. NHO er den norske partneren, og vil i tiden fremover utvikle samarbeidet.