Distriktene taper på landbrukspolitikken

Landbrukspolitikken når ikke sine distriktspolitiske mål. Gårdsbrukene blir færre og større, og kulturlandskap forringes.

 

Dette kommer fram i en fersk og ikke publisert rapport fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf). Rapporten, som er ment å være en «fasit» på utviklingen, ble bestilt av partene i landbruksoppgjøret i 2006, skriver Nationen.

- Rapporten tegner et annet bilde av Jordbruks-Norge enn det jeg tror mange politikere, inklusive den sittende landbruksministeren, har sett for seg, sier John Petter Løvstad, assisterende generalsekretær i Norsk Bonde- og småbrukarlag.

Oppdraget Nilf fikk, var å finne ut hvordan strukturutviklingen virker på fastsatte områder. Fasiten er at den er positiv for inntektsutviklingen for bøndene, men negativ både for distriktspolitiske hensyn og kulturlandskapet. For dyrevelferden er den både positiv og negativ, mens det for næringsutvikling, mattrygghet, matmangfold og miljø og energi ikke er mulig å gi noen klare konklusjoner.

- Det er få trender i norsk jordbruk som er såpass robust og tilsynelatende upåvirket av politikk som den årlige prosentvise nedgangen i antall bruk og antall årsverk, skriver prosjektleder Klaus Mittenzwei i Nilf i rapporten.

I rapporten går det fram at det i 2007 var om lag 47.000 jordbruksbedrifter i Norge. Fra 1999 til 2007 ble nærmere 23.000 bruk lagt ned. Rundt 100.000 gårdsbruk har blitt nedlagt de siste 35 årene.