Kystklima: Små endringer gir dramatiske utslag

Det er ikke de mest synlige og ekstreme utslagene av klimaendringene som er dramatisk for livet i havet. Små utslag over lang tid betyr mye mer, mener havforskerne. 

Kystklima

* FNs klimapanel mener at vi i det 21. århundre vil se en generell temperaturøkning på 2 grader celsius og 30 prosent mer nedbør i Norge. Fra 1900 til 2000 økte gjennomsnittstemperaturen med 0,3 grader.
* På 1900-tallet økte den globale vannstanden med 17 centimeter. Prognosene sier at vannstanden langs norskekysten vil øke med 50 centimeter fram til 2070 og med ytterligere 30 centimeter mot slutten av 2000-tallet.
* Disse prognosene tar ikke med en eventuell større avsmeltning av innlandsisen på Grønland eller i Antarktis.
* Fra Hordaland og nordover venter forskerne at tidevannsforskjellene vil øke. Vi må også regne med flere situasjoner med stormflo og oversvømmelser.
(Kilde: Rapporten Kyst og Havbruk 2008, Havforskningsinstituttet). 

I tilstandsrapportene «Kyst og havbruk» og «Havets ressurser» som Havforskningsinstituttet presenterte torsdag diskuterer havforskerne virkningene av et varmere klima langs kysten og i fjordene.

Klimaforskerne spår at vi stadig oftere vil se episoder med høye vanntemperaturer og ekstremnedbør langs kysten. Disse periodene med kraftig vind, veldig mye nedbør eller ekstremt varme eller tørre perioder kan få store konsekvenser for samferdsel, bebyggelse og havbruksanlegg.

Langsiktig verst
Men livet i havet blir ikke direkte påvirket av disse dramatiske utslagene.

– Det er de langsiktige klimaendringene med små utslag over lang tid som har vist seg å ha ganske dramatiske virkninger på de marine økosystemene i våre områder, heter det i rapporten.

Forskerne mener at lange, små klimavariasjoner sammen med overfiske har vært avgjørende for at sildestammen kollapset på 60-tallet og har bygd seg opp igjen fra slutten av 80-tallet. Det er også slike endringer som har påvirket gytevandringen for torsk langs norskekysten og antakelig er hovedårsaken til den kraftige nedgangen av kommersielle fiskebestander i Nordsjøen.

Svingninger
Lange måleserier viser at begynnelsen av 1900-tallet og 1970-80-tallet var relativt kalde perioder, og at det var relativt varmt på 1940-50-tallet.
Etter 1988 har vanntemperaturen igjen økt langs norskekysten. Somrene 1997, 2002 og 2006 har vært de varmeste som noen gang er målt.

Varmere vann får ulike utslag for livet i havet. For noen arter innebærer høyere temperatur oppblomstring. Men varmere vann kan også påvirke sammensetningen av bunnfauna. Forskerne frykter at høyere vanntemperatur kan føre til at den viktige tareskogen minsker langs Skagerrak og Sørvestlandet.

Fortsatt varmt
I 2007 var det varmere enn normalt langs hele kysten fram til august, mens det utover høsten var kaldere enn normalt helt opp til Troms fylke.

Spådommen for 2008 er at det forventes høye vanntemperaturer i de øvre lag utover vinteren, og at det varme atlantiske vannet vil gi forholdsvis høye vanntemperaturer i de dypere vannlag som er påvirket av Golfstrømmen.