Stadig færre arbeidere i industrien

Samtidig steg andelen funksjonærer og ledere. Samlet sett har sysselsettingen i industrien gått ned fra 370 000 personer i 1981 til 293 000 personer i 2002, en nedgang på 77 000 ifølge tall fra nasjonalregnskapet. Mens tallet på industriarbeidere gikk ned, økte innslaget av ledere og høyere funksjonærer, viser tall fra arbeidskraftundersøkelsene (AKU). Ledere har økt sin andel fra 5 prosent i 1981 til 9 prosent i 2002, mens høyere funksjonærer har økt sin andel fra 13 til 22 prosent. Yrker med tilsyn av barn økte mest Når vi ser på utviklingen fra 2001 til 2002, viser de nye tallene fra AKU at sysselsettingen særlig økte innenfor assistentyrker med tilsyn av barn i barnehager og i skolefritidsordningen (SFO). I alt økte antall barne- og ungdomsarbeidere til 64 000, en økning på 9 000 i forhold til 2001. Innenfor yrkesfeltet salgs- og serviceyrker, hvor barnetilsynsassistentene hører hjemme, økte sysselsettingen med til sammen 14 000 personer. Lederyrkene økte med 12 000 personer. Denne økningen skjer imidlertid samtidig med en nedgang i de akademiske yrkene på 7 000 personer. Dette kan tyde på at vi i statistikken ikke har greid å håndtere en del av disse gruppene helt likt i 2001 og 2002. Det er i mange tilfeller vanskelig å avgjøre om en leder av mindre bedrifter og avdelinger primært er administrativ leder eller en fagperson. Innenfor yrkesfeltet kontoryrker har det vært en nedgang i antall sysselsatte med 9 000. For de øvrige yrkesfeltene er det bare marginale endringer. Overvekt av mannlige ledere 10 prosent av de mannlige sysselsatte hadde et lederyrke i 2002, sammenlignet med 5 prosent av de kvinnelige. I privat virksomhet var andelene henholdsvis 11 og 6 prosent og i offentlig virksomhet 9 og 3 prosent. I yrkesstandarden kreves det at en person må ha et bredt sett av lederoppgaver for å bli definert som leder. I praksis betyr dette at det i stor grad er formell ledelse som måles, avslutter Statistisk Sentralbyrå.